Evangelisten
  • Framsiden
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Linker
  • Misjonstjenesten
  • Kjøp hos oss
  • Artikler
  • Fast givertjeneste

Vårens arrangement 2025

 

Inpirasjonhelg på Holmavatn, det er i Rogaland 14.-16. februar. Even og Eivind Ydstebø, Anna og Olene, Torgeir Nygård, Kurt Urhaug er med.

Flere sangere deltar. Bli med til inspirasjon, glede, takknemlighet og ny kraft til hverdagen og tjeneste! Påmelding og mer info skjer til Bladet Evangelisten,

 

Påskevandring på Frænabu kurs – og Misjonssenter 11.-14.april 2025

Frænabu kurs- og misjonssenter ligger på Farstad i Fræna kommune midt mellom Molde og Kristiansund.

Talere er Johnn Hardang og Kurt Urhaug

Tema: Se vi går opp til Jerusalem

Arne Edvard Meling og lokale sangere deltar. 

 

Israel og Bibelen, Lyngmo 25.-27. april. Hafslo i Sogn. Sammen med Ordet og Israel blir det bibelhelg med vekt på Israel og det profetiske ordet.

Talere og ledere er: Gunstein Nes, Rune Ludvigsen, Per Braaten og Kurt Urhaug. Lokale sangere deltar med sang.  

 

Bibeldager på Gavelstad Gjestegård 19.-22.mai.
Bladet Evangelisten inviterer til Bibeldager på Gavelstad Gjestegård, ved Svarstad i Larvik kommune.

Det blir Edvard Foss og Kurt Urhaug som blir med. Også Svein Børtveit blir med med sang og formidling.

 

Evangelistens bibelkonferanse 2025
Bibelkonferansen 2025 er fra 1.-6. juli på Framnes Kristne Videregåande skule ved Norheimsund i Hardanger. 
Evangelistens utgivere er talere og ledere. Johnn Hardang, Edvard Foss, Eivind Ydstebø, Sigmund Måge, Håkon C. Hartvedt, Irene Krokeide Alnes og Kurt Urhaug m.fl. 
I ungdoms og Tweens er Erlend Hardang, Arild Algrøy og Anita Solbakk m fl.med!  Blant den minste gruppen blir det Olene Ydstebø og Anna Aarsland Gard som har ansvaret.
Vi får også med gjester fra Sandefjord, Inger og Erik Schultz.

Av program er det bibelundervisning, hageselskap, misjonssamling, Frilufts samling i Norheimsund, bading, grilling og båtliv og med hele området er en sommerperle i Hardanger!   

Mer info og påmelding for arrangementene er til Bladet Evangelisten, post@evangelisten.no. tlf 91334079.

 

 

 

  

 

 

 

 

 

Gi en gave

Gi din gave her!
Gave konto nr.
3000 13 20064

Fast givertjeneste

Bli abonnent på bladet

  • Jeg vil bli abonnent

Satans sviende nederlag

Ytre sett lever Langfredag opp til navnet. Vi leser om Jesu lange, forferdelige lidelse på korset. Leser om hån og spott og ringeakt og om at han til slutt oppgir sin ånd og dør.

 Men ser en det hele i åndelig perspektiv, ser det helt annerledes ut.

Det er ikke uten grunn at dagen på engelsk er kalt Good Friday. Altså den gode fredagen. Og i Kolosserbrevet 1, 15 står noe av det viktigste som skjedde denne dagen:
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

 Et sviende nederlag for Satan.

Først hadde han prøvd å friste Jesus i ørkenen med å love heder og ære her på jorden. Men Jesus visste hvorfor han var kommet, og Satan fikk ingen vei med ham. Seinere prøvde djevelen å friste Jesus til å bli jordisk konge, men heller ikke det lyktes.

På Skjærtorsdag kjørte Satan så på med hele ondskapens åndehær for å hindre Jesus i å gå korsets vei. Han lot en av disiplene forråde ham, og da han full av angst i Getsemanehagen ba sine nærmeste venner våke med ham, sørget Satan for at de sovnet alle tre.  Så måtte Jesus gå inn i kampen alene, og så tøft ble det for Jesus at han tre ganger ba sin Far om å få slippe dette, men hver gang la han til: Skje din vilje, ikke min!

 Ikke så at Jesus vaklet i sin beslutning om å gå korsets vei. Jesus hadde ikke et syndig kjød som oss. Men han hadde som oss et skrøpelig legeme og kunne føle smerte både i kropp og sjel.  Adolf Bjerkreim skriver om dette: «Om hans ånd var villig og sterk nok til å møte alt som nå skulle komme, var hans legeme likevel skrøpelig. Og spørsmålet er: Ville det utholde denne overnaturlige og voldsomme spenningen i sjelen?»

 Vi vet jo at angsten hans ble så sterk at han svettet blod, og det kan være grunn til å tro at Satan prøvde å drepe Jesu kropp før han kom til korset. Men det klarte han ikke, og en engel kom og styrket Jesus etter Getsemanekampen.

Et sviende nederlag for Satan.

For nå var Jesus klar til å gå korsets vei. Visst ble han fristet til å stige ned av korset, men han ble hengende, og til slutt kunne han rope: Det er fullbrakt!

Et sviende nederlag for Satan. Men berging for deg og meg.

For tar du imot, eller har tatt imot, Jesus som din Herre og Frelser, kan du også ta til deg det bibelordet som står foran det vi begynte med:

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok kan bort da han naglet det til korset.» (Kol. 1,14)

 

 

 

 

 

 

Vekk meg først!

Før en stor vekkelse i Kina ble det satt opp skilt rundt omkring med oppfordringen: «Herre, vekk din menighet, men vekk meg først», og disse ordene ble trolig også fremholdt i mange andre sammenhenger.
Tenk om vi kunne bli mange, veldig mange, som ba denne bønnen i vårt land også. Da tror jeg mye skulle blitt til forandret til velsignelse, både i oss selv og i våre forsamlinger.

Det er jo noe som skjer når vi begynner med å peke på oss selv som dem som trenger å bli vekket opp eller få åndelig fornyelse – og ikke bare på alle de andre.

Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men da jeg var ung sa daværende ungdomsprest, Kjell Grønner, følgende: «Er du klar over at om du peker på noen, så peker det tre fingrer mot deg selv.» Ja, bare løft opp hånden, strekk ut pekefingeren og se mot innsiden av hånden, så ser du det selv.

 

Så er oppfordringen i dag: La oss fortsatt be om vekkelse, begynne med oss selv og la oss  ikke slutte å be om vekkelse for land og folk. Be også om at Guds Ord må få tale som det står, for «det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» (2. Tim. 4, 3)
Ja, vi trenger nok å bli vekket opp, både vi selv og forsamlingene våre!

Jeg er rik

Jeg er rik


For en glede å si; jeg er frelst

Jeg kan dele det med hvem som helst

Jeg er rik, jeg er fylt

med en kjærlighet stor

Det er Jesus- Guds Sønn, min bror.

 

Jeg er trygg, jeg har Jesus til venn

Han står med, selv om alt svinner hen

Jeg er svak, jeg er arm

men Hans nåde er varm

Jeg får hvile så trygt hos Ham.

 

Han har renset med ren i sitt blod

Jeg får både min sjel i hans Ord.

Hans rettferdighetsdrakt

er blitt min har han sagt

Syndens flekker er renset bort.

 

Jeg kan gråte av sorg og besvær

Frykt og motgang han møte meg her

Men da går jeg til Ham

det Guds sonofferlam

Ingen ting er for stort for Ham!

 

Jeg er rik – rik i Gud

Han har kledt meg i himmelens skrud.

Tenkt at Han – Han har sagt:

Ved min Sønn er det hele fullbrakt!

 

Audun Myksvoll

Fatt mot

Photo 115358521 © Rawpixelimages | Dreamstime.com

I Apostlenes gjerninger 28, 15 leser vi om da Paulus, som fange, nærmer seg Roma: «Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Tres Tabernæ.

Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.»

Det er noe herlig som skjer når vi fatter nytt mot, og ofte er det ikke all verden som skal til.
Her var det venner som viste stor kjærlighet ved å gjøre seg umak for å vise Paulus at de både visste om han, fulgte med ham og helt sikkert bad til Gud for ham.Slik kan vi sette mot i hverandre, og så kan vi fatte mot igjen, både du og jeg.

Ofte opplever jeg også å få nytt mot av Guds løfter. Her er noen vers om det.

 

Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn
og vit at snart er mørket slutt
og det blir lyst igjen.
Jeg vil være med.
Jeg lovte jo deg det.
Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn.

 Om veien føles tung og lang
og vanskelig å gå
Så mye hender som du slettes
ikke kan forstå.
Men løfter veller fram i deg
og gir deg mot og tro.
Du kjenner Jesus styrker deg
og vet at Gud er god.

 Hans løfter holder, ingenting
er sikrere enn det.
Så la de fortsatt styrke deg
og fylle deg med fred.
Om tåke fyller dagen din
så vit at Gud er med.
Han er der likefullt
om du ingenting kan se.

 

 

En herlig nådegave

 

 

Foto: 32517658 © Wavebreakmedia Ltd | Dreamstime.com

Joni Eareckson Tada forteller i sin bok: «Diamanter i støvet» om en liten jente på 6 år.
Faren hennes var prest. En dag satt han ved spisebordet i dagligstuen ivrig opptatt med å forberede neste dags preken over teksten «Ettersom enhver av dere har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som Guds gode husholdere over Guds mangfoldige nåde».
(1. Peter 4,10) 

«Da han et øyeblikk så opp fra papirene, fikk han se Beth som smilende stod og betraktet ham. – Hva holder du på med, pappa? – Jeg forbereder prekenen til i morgen. – Å, ja, når du er ferdig, skal jeg gi deg en kjempestor klem, og i samme øyeblikk la hun armene om halsen og gav ham den kraftigste klemmen hun kunne få til. – Hvorfor gir du meg klemmen nå? Jeg er da ikke ferdig ennå. – Nei, men jeg ville du skulle vite hvordan det kjennes ut når du får den.

Den lille jenten gav faren et nydelig bilde til prekenen neste dag. (...) Presten brukte sin nådegave både da han forberedte prekenen og da han holdt den for menigheten neste dag.
Men kan du se hvordan også en annen gave ble tatt i bruk? Beth brukte armene til å oppmuntre faren og minne ham om den belønningen han skulle få etter endt arbeid.»

Oppmuntringens nådegave. Hvor herlig er det ikke å møte  mennesker som har denne gaven!

Vær ikke som frosken

Foto: 10077173 © Jennifer Russell | Dreamstime.

Det sies at du kan ta en frosk og legge den i kaldt vann. Varmer du så opp, vil den ikke hoppe ut når det blir for varmt, men la seg koke fordi den, som et vekselvarmt dyr, ikke merker overgangen. Det ble bakgrunnen for disse strofene.
 
Du kan ta en frosk,
legge den i vann,
frosken har det bra,
ja, iallfall da.
 
Vannet det er kaldt
frosken, den har alt,
ja, den har det bra.
ja, iallfall da.
 
Så settes varme på.
Du tenker kjapt at nå,
hopper den vel ut,
ellers er det slutt.
 
Men hvorfor hoppe ut?
Her er ingen sut,
litt varme, det er godt.
Ja, jeg har det flott!
 
Slik tenker frosken lett.
Her trengs ingen sprett.
Ta det helt med ro!
Ha det slik som no!
 
Det som kjennes godt,
er farlig, ikke flott.
Den merker ikke det
før den stryker med.
--
Litt, ja litt om litt,
lokkes vi så titt.
Ingen farlig sak!
Jeg er ikke svak!
 
Men litt om litt, det skjer,
litt det blir til mer.
Litt det ble til alt,
gjorde at du falt.
 
Kjære Jesu venn.
Reis deg opp igjen,
selv om du har falt
har Gud selv fortalt:
 
Om du går til Ham
med all fallets skam,
vet jeg Han vil si:
Du er tilgitt, fri.
---
Pass deg likevel,
sett vakt om din sjel.
Med litt, ja bare litt.
lokkes det så titt.

Ikke hva du føler

I dag blir det stadig mer fokus på hva man føler i etiske spørsmål. Det kan få svært uheldige konsekvenser. I avisen Nordlys stod følgende i en liten notis: «Sjåføren følte ikke at hun kjørte så fort. Nå må hun i fengsel...».

Les mer …

Det stakk dem i hjertet

«Det stakk dem i hjertet». To ganger i samme bibelske bok møter vi denne setningen.

Men reaksjonen er totalt forskjellig.

Først i Apostlenes gjerninger 2. kapittel etter Peters tale på pinsedag: «..da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Dette førte til at tre tusen mennesker ble frelst denne dagen.

Vi møter denne setningen igjen i Apostenes gjerninger kapittel 7. Her kommer reaksjonen etter at Stefanus har talt: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham». En helt annen reaksjon altså. Og det endte med at de steinet Stefanus. I begge tilfeller følte folk seg truffet, men måten de reagerte på var altså totalt forskjellig.

--
Dette er svært tankevekkende i dagens situasjon her til lands. Også vi må forkynne Guds Ord, uten å legge til eller trekke fra i hva Gud vil si.
Hvis ingen reagerer, blir ingen frelst. Derfor må vi forkynne tydelig. Men det å se seg avslørt som en synder kan stikke i hjertet. Og da kan reaksjonen bli forskjellig. Noe vil ta imot, noen vil ikke det, og noen vil kanskje trekke fram «krenkekortet» og slik angripe forkynneren. Likevel må Ordet forkynnes som det står. Salige er de forkynnere som gjør det – i troskap mot Gud.

 

Grunn til glede

 

«Så vendte gjeterne tilbake, og de æret og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt fortalt dem. (Lukas 2, 20)

Først ble de redde.
Så sikkert forundret.

Deretter må det ha gått opp for gjeterne på Betlehemsmarkene at det engelen sa var virkelig. I alle fall tok de turen inn til Betlehem. Og de ga seg ikke før de fant fram til stallen med et lite barn som var svøpt i lintøy og lagt i en krybbe. Det skulle være tegnet på at engelen snakket sant om en nyfødt Frelser.

De kom, så og gikk.
Men mer enn det.

På vei tilbake hadde de med seg en ny glede og en ny visshet. Guds budskap var sant! Alt var slik det var blitt fortalt dem – og de slapp lovprisningen løs.

---

Vi jubler stadig over idrettsprestasjoner.
Skulle vi ikke mer glede oss over den fantastiske seieren Jesus brakte ved først være villig til å komme til jorden, og siden gjennomgå både Getsemane og Golgata?

 

I fattig stall, i krybbens halm

der fødtes Han vår Frelser sann,

om hvem profeten bringer bud

som evig Fader, veldig Gud.

 

Han kom fra Himlens herlighet

inn i vårt kav og mas og strev.

Av kjærlighet kom Han hit ned

og brakte til oss evig fred.

 

La julens budskap tone ut.

La lovsang bryte fram på nytt.

La runge over land og by

en jubeltakk til Ham, på ny!

 

 

 

 

 

  • Et frelsernavn
  • Sangens velsignelse
  • Vitnet gjennom vaskejobben
  • Reddet i den ellevte time

Side 123 av 132

  • 118
  • 119
  • 120
  • 121
  • 122
  • 123
  • 124
  • 125
  • 126
  • 127
Følg oss på facebook

Mandeltreet

For bestilling, klikk her

Your browser does not support the video tag.

Skjema

Misjonstjenesten

 

logo misjonstjeneste mini

Et lite ord

  • Reddet av en blodgiver
Kopirett © 2025 Evangelisten. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU General Public License.