Ikke vent for lenge

Kona mi fikk et gavekort på et par hundre kroner i gave.  Det kunne løses inn i varer fra en svært kjent butikk-kjede. Men det hastet ikke, tenkte vi, og så la vi det i en skuff – og glemte hele kortet. Men forleden fant vi det igjen.

– Kjempegreier, tenkte jeg. 200 kroner er nå 200 kroner, og jeg tok det med meg til en av butikk-kjedens butikker. Men da jeg skulle betale, kom det opp en melding med teknisk feil.
Jeg prøvde en annen butikk i samme kjeden. Men, nei, det samme skjedde der, og da

fikk jeg vite at kortet rett og slett var gått ut på dato. Pengene jeg hadde hatt tilgjengelig på kortet var ikke tilgjengelig lenger. Jeg hadde ventet for lenge. Nå var verdiene tapt.

--

For meg ble dette en andakt. Det går an å vente så lenge på å ta imot gaven i fra Gud at det en gang blir for seint. Da er det ikke bare en liten sum på 200 kroner du mister, men du mister det evige livet, og enda verre: Du går fortapt og havner i fortapelsen.

---

Men ennå er det tid, ennå kan du innløse «kortet».

Ber du: Kjære, Jesus. Nå vil jeg leve mitt liv sammen med deg. Tilgi mine synder og hjelp meg å leve videre i din nærhet, vil du bli frelst. For Gud sier i sitt Ord: ...Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. (Johannes evangelium 1,12)

Kristus Rex

 Photo 104632412 © Jozef Sedmak | Dreamstime.com

Arne Prøis skriver i boken «Under de evige armer» om en opplevelse fra et stort kristent studentmøte. Dette var i fest-telegrammenes tid hvor det var vanlig å sende telegram ved høytidelige anledninger, bryllup og åremålsdager. På dette studentmøtet gikk møtelederen fram og sa: «Vi har fått telegram», og alle visste hva han snakket om. Men nå var alle spente på innholdet i telegrammet. Rammen ble gjort så høytidelig at alle reiste seg spontant i ærbødighet i det de skjønte at telegrammet måtte være fra en høytstående person.

Så leste møtelederen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut i hele verden (...) og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.  KRISTUS REX.»

Og Prøis forteller: For alle ble dette telegrammet et høydepunkt. For noen et vendepunkt.»

---

Noen strofer om dette:

Mitt liv, det har jeg fått/ for å tjene Gud, og andre/

i min verden, der jeg bor,/ vil jeg gi dem livets Ord?/

Mange kjenner ikke Gud;/ lever uten evig framtid./

Vil jeg vise dem rett veg ?/Går jeg når Han kaller meg?/

Jesus ofret selv sitt liv./ Han forlot sIn skjønne himmel./

Skulle jeg da ikke gå,/når han ber meg om å så ?

--

I tjenesten for Gud / er det glede og god mening./

Men tiden er så kort,/ bruk den før den svinner bort./

En liten fugl

I bladet «Korsets seier» 34/21 leser vi om pakistanske Asia Bibi som ble dømt til døden for sin kristne tro. En svært sterk historie som endte med at Bibi ble løslatt etter sterkt internasjonalt påtrykk overfor pakistanske myndigheter. Siden har hun fått politisk asyl i Canada.

Her vil jeg bare trekke fram to små eksempler på hvordan Gud bevarte henne under fangenskapet. Bibi forteller om en vennlig vakt i fengselet som ba bønner med henne og siterte bibelvers, og hun fikk også styrke fra uventet hold: – Hver morgen i om lag tre år kom en liten fugl og sang ved cellevinduet mitt. Det ble et tegn på Guds omsorg som hjalp meg å holde ut, forteller hun.

Jeg tenker da også på profeten Elia da han flyktet for dronning Jesabel. Det kan du lese om i 1. Kongeb. 17: 2-5: «Da kom Herrens ord til Elia: «Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Kerit, øst for Jordan! Der skal du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sørge for mat til deg.» Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Kerit, øst for Jordan, og slo seg ned der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt hver morgen, og med brød og kjøtt hver kveld, og han drakk av bekken.» 

Gud kan bruke hva som helst for å komme sine barn til unnsetning.

Håpet om Himmelen lever for alle som tar imot Jesus

 

En påske

er over

men Jesus lever

fremdeles

og evig

Satans sviende nederlag

Ytre sett lever Langfredag opp til navnet. Vi leser om Jesu lange, forferdelige lidelse på korset. Leser om hån og spott og ringeakt og om at han til slutt oppgir sin ånd og dør.

 Men ser en det hele i åndelig perspektiv, ser det helt annerledes ut.

Det er ikke uten grunn at dagen på engelsk er kalt Good Friday. Altså den gode fredagen. Og i Kolosserbrevet 1, 15 står noe av det viktigste som skjedde denne dagen:
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

 Et sviende nederlag for Satan.

Først hadde han prøvd å friste Jesus i ørkenen med å love heder og ære her på jorden. Men Jesus visste hvorfor han var kommet, og Satan fikk ingen vei med ham. Seinere prøvde djevelen å friste Jesus til å bli jordisk konge, men heller ikke det lyktes.

På Skjærtorsdag kjørte Satan så på med hele ondskapens åndehær for å hindre Jesus i å gå korsets vei. Han lot en av disiplene forråde ham, og da han full av angst i Getsemanehagen ba sine nærmeste venner våke med ham, sørget Satan for at de sovnet alle tre.  Så måtte Jesus gå inn i kampen alene, og så tøft ble det for Jesus at han tre ganger ba sin Far om å få slippe dette, men hver gang la han til: Skje din vilje, ikke min!

 Ikke så at Jesus vaklet i sin beslutning om å gå korsets vei. Jesus hadde ikke et syndig kjød som oss. Men han hadde som oss et skrøpelig legeme og kunne føle smerte både i kropp og sjel.  Adolf Bjerkreim skriver om dette: «Om hans ånd var villig og sterk nok til å møte alt som nå skulle komme, var hans legeme likevel skrøpelig. Og spørsmålet er: Ville det utholde denne overnaturlige og voldsomme spenningen i sjelen?»

 Vi vet jo at angsten hans ble så sterk at han svettet blod, og det kan være grunn til å tro at Satan prøvde å drepe Jesu kropp før han kom til korset. Men det klarte han ikke, og en engel kom og styrket Jesus etter Getsemanekampen.

Et sviende nederlag for Satan.

For nå var Jesus klar til å gå korsets vei. Visst ble han fristet til å stige ned av korset, men han ble hengende, og til slutt kunne han rope: Det er fullbrakt!

Et sviende nederlag for Satan. Men berging for deg og meg.

For tar du imot, eller har tatt imot, Jesus som din Herre og Frelser, kan du også ta til deg det bibelordet som står foran det vi begynte med:

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok kan bort da han naglet det til korset.» (Kol. 1,14)

Vekk meg først!

Før en stor vekkelse i Kina ble det satt opp skilt rundt omkring med oppfordringen: «Herre, vekk din menighet, men vekk meg først», og disse ordene ble trolig også fremholdt i mange andre sammenhenger.
Tenk om vi kunne bli mange, veldig mange, som ba denne bønnen i vårt land også. Da tror jeg mye skulle blitt til forandret til velsignelse, både i oss selv og i våre forsamlinger.

Det er jo noe som skjer når vi begynner med å peke på oss selv som dem som trenger å bli vekket opp eller få åndelig fornyelse – og ikke bare på alle de andre.

Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men da jeg var ung sa daværende ungdomsprest, Kjell Grønner, følgende: «Er du klar over at om du peker på noen, så peker det tre fingrer mot deg selv.» Ja, bare løft opp hånden, strekk ut pekefingeren og se mot innsiden av hånden, så ser du det selv.

Så er oppfordringen i dag: La oss fortsatt be om vekkelse, begynne med oss selv og la oss  ikke slutte å be om vekkelse for land og folk. Be også om at Guds Ord må få tale som det står, for «det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» (2. Tim. 4, 3)
Ja, vi trenger nok å bli vekket opp, både vi selv og forsamlingene våre!

Jeg er rik

Jeg er rik

For en glede å si; jeg er frelst

Jeg kan dele det med hvem som helst

Jeg er rik, jeg er fylt

med en kjærlighet stor

Det er Jesus- Guds Sønn, min bror.

Jeg er trygg, jeg har Jesus til venn

Han står med, selv om alt svinner hen

Jeg er svak, jeg er arm

men Hans nåde er varm

Jeg får hvile så trygt hos Ham.

Han har renset med ren i sitt blod

Jeg får både min sjel i hans Ord.

Hans rettferdighetsdrakt

er blitt min har han sagt

Syndens flekker er renset bort.

Jeg kan gråte av sorg og besvær

Frykt og motgang han møte meg her

Men da går jeg til Ham

det Guds sonofferlam

Ingen ting er for stort for Ham!

Jeg er rik – rik i Gud

Han har kledt meg i himmelens skrud.

Tenkt at Han – Han har sagt:

Ved min Sønn er det hele fullbrakt!

Audun Myksvoll

Fatt mot

I Apostlenes gjerninger 28, 15 leser vi om da Paulus, som fange, nærmer seg Roma: «Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Tres Tabernæ.

Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.»

Det er noe herlig som skjer når vi fatter nytt mot, og ofte er det ikke all verden som skal til.
Her var det venner som viste stor kjærlighet ved å gjøre seg umak for å vise Paulus at de både visste om han, fulgte med ham og helt sikkert bad til Gud for ham.Slik kan vi sette mot i hverandre, og så kan vi fatte mot igjen, både du og jeg.

Ofte opplever jeg også å få nytt mot av Guds løfter. Her er noen vers om det.

Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn
og vit at snart er mørket slutt
og det blir lyst igjen.
Jeg vil være med.
Jeg lovte jo deg det.
Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn.

 Om veien føles tung og lang
og vanskelig å gå
Så mye hender som du slettes
ikke kan forstå.
Men løfter veller fram i deg
og gir deg mot og tro.
Du kjenner Jesus styrker deg
og vet at Gud er god.

 Hans løfter holder, ingenting
er sikrere enn det.
Så la de fortsatt styrke deg
og fylle deg med fred.
Om tåke fyller dagen din
så vit at Gud er med.
Han er der likefullt
om du ingenting kan se.