av Konrad Landro
"Fra arkivet mars 2001"
At Jesus ble fristet av djevelen er åpenlyst.(Matt. 4, 1-11) Ja, han ble fristet i langt større grad enn noen andre.
Den lure djevel visste nok at Jesus var Guds Sønn. Likevel spurte han: Er du Guds Sønn? Nettopp dette forsterker fristelsen. Hvor fristende måtte det ikke være for Jesus å bevise både for djevelen og alle andre at han var Guds sønn, ved å gjøre «disse stener til brød»?
Det hadde ikke vært noen sak for han. Han kunne gjort så mye brød av «disse stener» at alt bakverk hadde vært overflødig for ettertiden. Men han gjorde det ikke. I stedet sa han noe som betyr langt mere enn en verden full av brød. «Menneskene lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» (v 4). "Guds ord er levende og kraftig." Hebr 4,12. "Verden er kommet i stand ved Guds ord." (Hebr 11,3.) "Og han bærer alle ting ved sitt krafts ord."( Hebr 1,3). "Gjenfødelsen skjer ved Guds ord." (1 Pet 1, 3)
«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.»( Jer 15,16.) "Han holder oss i livet ved sitt ord." (Sal 119,50.)
av Lars Rustbøle
«Fra arkivet februar 1939»
«Det er bare et skritt mellom meg og døden.» 1Sam 20,3.
Det fortelles om en fritenker som gikk sammen med en prest. Fritenkeren hadde morro av å drive gjøn med teologen, samtidig som han ville prøve å sette ham fast ved sine spørsmål.
"Jeg liker godt å vite avstanden til det sted jeg skal til, sa fritenkeren. De kan ikke være så snill å si meg hvor langt det er igjen til helvete?"
"Jo, det skal De snart få vite" sa presten i det han så på klokken. "Dersom De døde nå, så vil De være fremme på mindre enn et halvt minutt."
Det var kun et skritt igjen!
Et skritt er ingen lang vei. Vi tar skrittene ut som noe selvfølge uten å legge merke til dem. Men skrittet som David snakker om, er så alvorlig at alle bør tenke på det. Det fører en like inn i evigheten, inn til det sted som en valgte i livet
Av Eivind Flå
Luk 24,6: «Han er ikke her, han er blitt reist opp!»
I 1 Kor 15 leser vi at Jesus døde for våre synder, ble gravlagt og oppsto på den tredje dag etter skriftene. At Jesus sto opp fra de døde er altså en hovedsak i Det gamle testamente. Jesus sier i Joh 5,39: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.» Og i Luk 24 sier han at «alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.»
Hele Skriften er innåndet av Gud – og kan ikke gjøres ugyldig. Gud våker over sitt Ord, slik at alt går i nøyaktig oppfyllelse. I Josva 21,45 står det: «Ikke ett ord slo feil av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen.»
Noas ark- og påsken
Når det gjelder Jesu Kristi oppstandelse, finner vi et bemerkelsesverdig forbilde i beretningen om Noas ark. I 1 Mos 8,4 står det: «I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.»
Av Ragnhild Gjerdi
Det er et spørsmål som vi alle bør være opptatt av.
En viktig forutsetning for å være en kristen er jo at en har sagt ja til å følge Jesus.
Når vi har lært Jesus å kjenne fra Bibelen, og Ordet har gitt oss sannheten, så forstår vi at det betyr mer enn å ha hørt om navnet Jesus.
Det er altså ikke nok å vite om navnet.
Vi må lære ham å kjenne.
Den kunnskap vi trenger må vi ta imot i Ordet, bønnen og samfunnet. Hvorfor er det så viktig? Bibelen forteller oss hvorfor Jesus kom til vår jord, hvem han var og hva han gjorde for oss.
Av Asbjørn Kvalbein
Fra en nyttårssamling i England
Fire menigheter i en storby i England samarbeidet. Tre av dem holdt til i områder med vanskelige sosiale forhold. Den fjerde menigheten besto av vellykkede mennesker med god økonomi, og de støttet arbeidet i de tre andre menighetene.
Like etter nyttår var det tradisjon at de alle hadde en felles gudstjeneste med nattverd. Blant de mange som deltok, var det flere som hadde spesielle vanskelige bakgrunner, men som var blitt omvendt til Jesus og et nytt liv – blant annet tyver og ranere. Nå knelte de ved siden av hverandre, de vellykkede og de med en mørk fortid.
Ved en slik anledning så presten en tidligere ransmann knele ved siden av en dommer i Englands rettsvesen. Det var faktisk denne dommeren som i sin tid hadde dømt raneren til sju års fengsel.
av Steinar Handeland
Gud gav Israelsfolket sabbatsår og jubelår for landet. Hvert 7. år skulle jorden hvile og de fattige skulle få høste det som grodde det året.
Men Israelsfolket brydde seg ikke om sine sabbatsår, og Gud samlet opp de 70 årene og lot Israelsfolket få 70 år i fangenskap i Babylon, til påminnelse om sin ulydighet og synd.
Jubelåret kom hvert 50-ende år og skulle markeres spesielt for Jerusalem og har betydde mye i Israels historie.
På samme måte er det i vår tid.
a)I 1917 ble Jerusalem befridd av general Allenby for 400 års fangenskap av tyrkerne i det Osmanske Riket.
Av Borgvald Birkeland
Kan Norge miste søndagen som hviledag? Ja, de rike kjøpesentrene ønsker det. Gud skapte verden på seks dager, sier Skriften, og Han hvilte på den syvende dag, velsignet den og helliget den.
I skapelsesberetningen står det skrevet: «Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som Han hadde gjort, og Han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som Han hadde gjort. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den», derfor er hviledagen helliget av Skaperen.
Hviledagen (søndagen) skal være for Guds folk en helligdag og hviledag der vi kan samles om Herrens ord til hvile og oppbyggelse. Som kristne må vi ta vare på denne dagen og ikke sløse den bort i travelhet. Handelsstanden vil i dag lokke menneskene til å kjøpe sine varer på den dag Gud har helliget til hvile for menneskeslekten. Hvor blir det da av den skapte hviledag?
av Edvard Foss
Ved lesing av de forskjellige avsnitt både i gamle og nye testamentet om Jesu fødsel, møter vi av og til uttrykket «Se..» eller «Og se..». Da er det noe bibelen ber oss legge merke til. Noe viktig vi må legge oss på minne. Et av disse «legg merke til» ordene finner vi blant annet hos profeten Jesaja:
«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» Jes. 7,14
Når vi i bibelen leser om et tegn, er det ikke tegnet som er det viktigste, men det tegnet er et vitnesbyrd om. Jesaja sier i ordet vi las, at Herren skal gi oss et tegn vi må merke oss. Og tegnet er følgende: en jomfru skal bli med barn. Ordet for «jomfru» er på hebraisk «almà», som betyr: en kvinne som er blitt gravid uten å være sammen med mann. Dette er menneskelig sett en umulighet. Derfor svarte også Maria, Jesu mor, følgende da hun fikk englebesøk med bud om at hun skulle føde Guds sønn: «Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann» Luk.1.34. Hun var tydeligvis godt kjent med barns unnfangelse og fødsel. Engelens svar er klargjørende: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn».
Av Eivind Flå
Luk 2,7.12: ”Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget … Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Joh 19,17: ”De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.”
Jesus kom til vår jord fra herligheten hos sin far – som Guds enbårne sønn (Joh 3,16 og 1 Joh 4,9). Han vendte tilbake til herligheten etter sin død og oppstandelse – som den førstefødte blant mange brødre (Rom 8,29). Kongenes konge gikk kongeveien fra herlighet og til en enda høyere herlighet. I mellom lå hans fornedrelse, lidelse og død. To ord oppsummerer Kristi gjerning: Krybben og Korset. Det første handler om hans fødsel, det andre om hans død. Jesu liv var en vandring fra krybben til korset.
