Av Eivind Flå
Luk 2,7.12: ”Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget … Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Joh 19,17: ”De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.”
Jesus kom til vår jord fra herligheten hos sin far – som Guds enbårne sønn (Joh 3,16 og 1 Joh 4,9). Han vendte tilbake til herligheten etter sin død og oppstandelse – som den førstefødte blant mange brødre (Rom 8,29). Kongenes konge gikk kongeveien fra herlighet og til en enda høyere herlighet. I mellom lå hans fornedrelse, lidelse og død. To ord oppsummerer Kristi gjerning: Krybben og Korset. Det første handler om hans fødsel, det andre om hans død. Jesu liv var en vandring fra krybben til korset.
Mer enn 700 år før Jesus ble født, profeterte Jesaja om ham i Jes 9,6: ”Et barn er oss født, en sønn er oss gitt.” Som barn ble han født i Betlehem, og som sønn ble han gitt på Golgata.
Denne sammenhengen åpenbares også gjennom det navn Betlehemsbarnet skulle få. I Matt 1,21 leser vi: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Det var Gud som befalte Maria å gi ham dette navnet. Det var ikke noe hun eller Josef kom på, eller valgte selv. Jesunavnet er Frelsernavnet! Jesus ble født med den bestemte hensikt å bringe frelse til deg og meg. Vi var, og er, nemlig helt ute av stand til å frelse oss selv. Derfor kom Jesus. Da alt så håpløst ut, grep Gud inn. Han er nemlig håpets Gud. Jesus er de håpløses håp, de hjelpeløses frelser og de elendiges trøster.
Betlehemskrybben handler om en rik konge som ble fattig, for at vi skulle bli rike på nåde. Det var trange kår da ”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss” (Joh 1,14). Det var ikke rom for ham i herberget, sier Luk. 2,7. ”Hvor vi deg intet annet bød, enn stall og krybbe, kors og død”, skrev Brorson. I Jes 53,2 skildres den fattige Jesus som ”et rotskudd av tørr jord”. Og i 2 Kor 8,9 formidler Paulus Juleevangeliet på en måte som viser den totale motsetning til hvordan det resonneres i forretningslivet i denne verden: ”Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.” Anders Svorkmo Olsen har formulert det slik: ”Han kom her til støvet, ble plaget og prøvet for frelse å bringe til deg.”
Han som i Joh 6,48 omtaler seg selv som ”Livets brød”, ble født i en krybbe – dyrenes ”matfat”. I Jes 1,13 står det at ”et esel kjenner sin herres krybbe”. Betlehem (ביתלחם) betyr ”brødhuset”. Jeg tror det kan være rett å betrakte krybben i Betlehem som ”brødfatet” som Jesus, Livets brød, ble lagt i. Jesus kom fra det himmelske høye for å dø på et kors og å gi oss evig liv. Også her tegnes et bilde av Jesus som Livets brød. I Joh 12,24 står det: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.”
I 1740 formulerte John Francis Wade ord, som er oversatt til mange språk, og som synges utover den vide jord. Originalteksten er på latin, ”Adeste Fideles”. På norsk lyder det: ”Å, kom, alle kristne, kom og la oss knele for barnet i krybben i Betlehem! Gud er her nede, la oss ham tilbede! Halleluja for barnet, halleluja for barnet, halleluja for barnet i Betlehem.” På kne for barnet i krybben rettes vårt blikk mot korsets tre på Golgata, for deretter å la tanke, hjerte og sinn vendes oppover, fremover og hjemover mot kronen der hjemme i herlighet. Da Jesus kom her til jord for 2000 år siden møtte han en tornekrone. Når han kommer igjen for å hente sin brud vil han oppfylle ordene i Salme 24,9-10: ”Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? – Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge.”
Kongenes konge gikk kongeveien mot kronen via krybben og korset. Han gjorde det i vårt sted. Han bøyde seg ned i dypet, for nettopp å løfte oss opp fra fordervelsens grav, og den dype gjørmen. Hebr 2,14-15 har formulert Juleevangeliet på denne måten: ”Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.”
”Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!” (Eyvind Skeie)
