av Jan Veiby 
"Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!" (Hebr. 1,13.)
Hebreerbrevet er Guds budskap om Sønnen. Om Guds Sønn fra evighet av, men som i tidens fylde ble menneske og tok bolig iblant oss.
I det første kapitlet får vi en beskrivelse av Hans storhet, høyhet og herlighet. Både som skaper og frelser. Dette budskap skulle hjelpe troende jøder den gang, til å holde fast ved Ham som er oppfyllelsen av løftene til fedrene. Til å bli opptatt med Ham, og få se mer av det han har gjort til frelse og salighet.
Men vi trenger alle å få et større og rikere syn og på den Herre Jesus, så våre hjerter knyttes nærmere ham.
I
Judea og Samaria finner vi Garisim og Ebal fjellene. Mellom disse fjell er byen Nablus. Det er i den nordlige delen av Israel. I media og når politikere taler, blir områdene kalt for Vestbredden. Men det er viktig å kjenne bibelfortellingene og historien. Det knytter landet Israel til jødenes historie.
Når Judea og Samaria blir skildret i media, kan det også bli omtalt som de okkuperte områder. Det er da Israel som har okkupert landområder som ikke tilhører dem. Det kan være mange grunner til at dette blir gjort, men det kan også være at en ikke kjenner bibelfortellingene! Bibelen er jødenes skjøte til landet Israel.
Nå er det en tid i Israel med runde dager.
I profetisk sammenheng er det dager som vi bør merke oss.
Det er 100 år siden Edmund Allenby erobret Jerusalem og tyrkerne måtte fortale byen. Det skjedde i desember 1917. Palestina hadde da vært under tyrkisk styre fra 1517.
Det er 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour skrev brev til Lord Rotshchild:
«Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk, og vil gjøre alt som står i deres makt for å gjennomføre denne planen...».
En uke senere stod brevet i The Times i London. Brevet er kjent som Balfour -erklæringen og ble grunnlaget for dannelsen av en jødisk stat. Brevet er datert 2.nov 1917.
av Anne Marie Nerheim
«Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Jes 46,9-10).
«Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» (Jer 1,12.)
Det er Den Evige Allmektige Gud som her forsikrer oss om at det blir som Han har sagt. Og lar vi Skriften få tale til oss, - gir det oss tro og overbevisning om at det er sant.
I skapelsesfortellingen i 1 Mos 1. står det flere ganger: Gud sa,- og det ble slik. «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» (Sal 33,9.)
av Abraham Thomson (les avsnittene Luk 24, 1-12. og 1. Kor 15.)
"Fra arkivet april 1963"
«Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast.» (5.Mos 19,15.)
Vi ser først litt på at Jesu Kristi oppstandelse er bekreftet av mange vitner. I De fire evangelier leser vi om en del kvinner og om de 11 apostler som så ham etter hans oppstandelse, ja- de endog tale med ham flere ganger. Likeså ble han sett av mellom fem og seks hundre troende menn på én gang. (1Kor 15,7.)
Kristi legemlige oppstandelse er så grundig bekreftet ved vitner. Det ikke gir rom for den minste tvil. Den sak står fast. Det er en historisk kjensgjerning!
