av Edvard Foss
Ved lesing av de forskjellige avsnitt både i gamle og nye testamentet om Jesu fødsel, møter vi av og til uttrykket «Se..» eller «Og se..». Da er det noe bibelen ber oss legge merke til. Noe viktig vi må legge oss på minne. Et av disse «legg merke til» ordene finner vi blant annet hos profeten Jesaja:
«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» Jes. 7,14
Når vi i bibelen leser om et tegn, er det ikke tegnet som er det viktigste, men det tegnet er et vitnesbyrd om. Jesaja sier i ordet vi las, at Herren skal gi oss et tegn vi må merke oss. Og tegnet er følgende: en jomfru skal bli med barn. Ordet for «jomfru» er på hebraisk «almà», som betyr: en kvinne som er blitt gravid uten å være sammen med mann. Dette er menneskelig sett en umulighet. Derfor svarte også Maria, Jesu mor, følgende da hun fikk englebesøk med bud om at hun skulle føde Guds sønn: «Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann» Luk.1.34. Hun var tydeligvis godt kjent med barns unnfangelse og fødsel. Engelens svar er klargjørende: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn».
Almàtegnet
«Almà-tegnet» er et vitnesbyrd om at Gud i sin sønn er steget inn i vår verden. Det er dette som kalles inkarnasjonen. At Jesus ble et menneske som en av oss. At han fikk et legeme lik vårt legeme.
Men det er en stor forskjell på oss mennesker og Guds egen sønn,- barnet i krybben. Han ble født uten synd, i motsetning til oss. Vi er syndere, kommet til verden med skyld slik David uttrykker det i salme 51. Han er den hellige, uten synd.
Og slik måtte Han være. Bare som den syndefri kunne han ta menneskenes synd som sin. Det var som den syndefrie han kunne sone, og sonte vår synd. Bare som den skyldfrie han kunne ta vår skyld som sin, og stryke ut skyldbrevet. Derfor er inkarnasjonen så viktig en bibelsk sannhet. Hele vår frelse avhenger av at han ble født av jomfru Maria. Å vi tror det,- tegnet fra Herren selv, at det var slik det gikk til. Underet i Nasaret ved Den Hellige Ånd. Vi priser Gud for barnet i krybben som ble vår frelser.
Hyrdetegnet.
Også et annet tegn leser vi om i forbindelse med Jesu fødsel. Da hyrdene ute på Betlehemsmarkene hadde fått nattlig beskjed om at Frelseren var født, fikk de også beskjed om et tegn. «Dette skal der ha til tegn. Der skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe». Å hyrden erfarte at englenes ord var sanne. De fant barnet,- frelseren. Det stemte det som var blitt sagt dem. Himmelsbudskapet var sant. Gud holdt ord.
Skal vi i dag finne barnet i krybben, trenger vi ikke reise til Betlehem. Veien er kortere enn som så. «Bibelen er den krybben hvori Jesusbarnet ligger» sier Luther. Gjennom lesing av bibel, kommer han til oss. Han er bokens sentrum og hovedperson. Han som vil frelse og gi evig liv til hver den som tar imot ham i tro. «Det er et troverdig ord, Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere...»
«Å finner du Ham i krybbens hø, som engler så,
Da eier du nok til salig å dø, og leve på»
