De lidendes fyrstinne

6. oktober

De lidendes fyrstinne

På midten av 1800-tallet hadde Det svenske kongehus en prinsesse som ble beæret med det skjønne tilnavnet «De lidendes fyrstinne.» Det var prinsesse Eugenie. Etter en krise i 1852 der hun fikk en helsemessig knekk, konsentrerte hun sin virksomhet om kunst, veldedighet og religiøst arbeid. Hun solgte en rekke av juvelene sine og benyttet store deler av sin formue til blant annet bygging av barnehjem og sykehjem. Det ble også holdt vekkelsesmøter i prinsessens leilighet på slottet, hvor en rekke personer fra aristokratiet deltok.
Herlig å se at Gud bruker hvem han vil – også prinsesser, i sin tjeneste.

Sangens vitnesbyrd

5. oktober

Sangens vitnesbyrd

Under en gruveulykke i England ble flere arbeidere levende begravd. Etter store anstrengelser hørte en etter noen dager en lyd der inne fra gruven.  «Er det noen der inne?» ropte en av arbeiderne. «Ja,» kom svaret meget svakt. «Er du kommet til skade?» «Ja, føttene mine er blitt knust.» «Er du alene?» «Nei, Jesus er hos meg. Jeg lærte ham å kjenne her nede gjennom en sang som min mor lærte meg. Han vil bli hos meg til min sjel går inn i de evige boliger.»

Deretter sang han et vers fra «Klippe, du som brast for meg.» Dagen etter fant de ham. Hendene hans var foldet og ansiktet hans vitnet om en dyp, stille fred. Han var berget inn i fredens hjem.

Siste sang

4. oktober

Siste sang

I dag tar vi med litt mer rundt sangen: «Klippe, du som brast for meg.»

En av Londons beste sangere ble under verdenskrigen såret ved Marne. Han ble truffet av en kule, som trengte igjennom nakken og ble sittende fast i hans hals. Legen konstaterte at tungen måtte opereres bort om livet skulle reddes. Da svarte mannen: «Jeg har vært sanger i 20 år, og nå vil jeg gjerne for siste gang synge en sang.» Legen tillot dette, og den sårede sang «Rock of ages, cleft for me»,  «Klippe, du som brast for meg».

Det var det siste han kunne synge. Så sang han denne sangen som et sterkt vitnebyrd om sin tro.

En frelsesbønn

3. oktober

En frelsesbønn

De neste dagene vil jeg trekke fram litt rundt sangen «Klippe, du som brast for meg».  Sangen er skrevet av Augustus Montague Toplady på slutten av 1700-tallet. «En dag gikk han på en smal sti ute ved havet. Plutselig satte det inn med et fryktelig uvær med lyn og torden. Etter store anstrengelser fikk han øye på en kløft. Han krøp inn i klipperiften og fikk tak over hodet. Nå var han trygg. Men som han betraktet uværet som raste, kom ordene fra 1. Kor. 10, 4 til ham: «- og klippen var Kristus». Og så fødtes sangen ord for ord. «Klippe, du som brast for meg...»

En fantastisk tekst som også er en frelsesbønn. Ber du denne teksten og mener det, blir du frelst.

Reddet i ellevte time

2. oktober

Reddet i ellevte time

En sønn var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hun maste aldri på ham, men gikk  bønneveien. Da sønnen ble sendt i krigen, sa mor: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?» En dag fikk hun vite at han var falt. Ordet «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men ute på slagmarken kom sønnen mors siste ord i hu, tok imot og ble frelst. Dette måtte mor få vite. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.

Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde

1. oktober

Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde

9. april. Vi vet alle hva som skjedde i 1940. Vårt land ble angrepet av en overmakt, og tross alt heltemot og tapperhet ble overmakten for stor. Alene kunne vi aldri ha holdt stand mot den tyske stridshæren, men vi hadde de allierte på vår side, og etter fem lange krigsår kunne vi juble i seiersglede.

- - -
Som troende har du Jesus som alliert ved din side.  Bøy deg for Hans råd, gjør som din redningsmann sier, ikke motarbeid Ham. Djevelens onde planer og virksomhet skal til slutt bli beseiret og tilintetgjort av Ham, Herren Gud. «Vær stille for Herren Gud, for Herrens dag er nær.» (Sef. 1, 7)

Våg å tro på Guds visjoner

30. september

Våg å tro på Guds visjoner

King Camp Gillette, barberbladenes far, fikk ideen til det tynne engangsbladet, som nesten bokstavelig talt «forandret Amerikas ansikt» en morgen mens han grettent betraktet den sløve barberkniven sin. Han tenkte at han måtte ta den med til knivsmeden, men så fikk han plutselig en ide. Han ville lage et barberblad som kunne kastes etter bruk.

Mer enn Gillette hadde grunn til å ha tro på sin ide, skal vi våge å tro på de visjoner Gud gir oss i tråd med sitt Ord. 1.Kor. 15, 58 sier: «Derfor mine kjære brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, i det dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren».

Misjonssinn

29. september

Misjonssinn

En historie av Asbjørn Aavik handler om en eldre misjonskvinne som levde alene på et lite småbruk i Norge. «I innhøstningen pleide hun å leie en arbeidskar for å bære inn høyet. Men så får hun høre om alle de unge misjonærene som er på vei ut til Kina, og pengene som trengs for å sende dem. Hun leier ikke noen arbeidskar det året. I stedet bærer hun selv børen på sin gamle kropp. Tauet hun bærer høyet med skjærer seg inn i skuldrene, men pengene hun sparer, sender hun til misjonen».

Et eksempel på et sterkt misjonssinn. Vi finner mange slike historier i tidligere tider.

Hvordan er det med oss som har en velstand som aldri før?