Senk ned pøsen

10. desember

Senk ned pøsen!

I seilskutenes tid var et fartøy på veg fra Europa til en søramerikansk havn. De gikk tom for vann. Etter et par dager i fortvilelse fikk mannskapet til sin grenseløse glede øye på et annet fartøy. Da de var kommet så nær at de kunne signalisere til dem, heiste de opp sine signalflagg og sendte følgende melding: «Vi holder på å dø av mangel på vann!»

Svaret de fikk var: «Det er vann rundt dere. Bare senk ned pøsen.»  Om bord i den første båten ante de ingenting om at de var i et område som Amazonas hadde beriket med ferskvann.

Kjære medreisende. Guds kjærlighets hav er rundt omkring deg. Senk ned pøsen!

Narren og lorden

9. desember

 Narren og lorden

En engelsk lord hadde ansatt en gjøgler eller narr. En dag gav lorden narren en kjepp og sa at han skulle beholde den til han traff på en større dåre enn ham selv.

Ikke lenge etter ble lorden meget syk.

«Hvor skal Deres nåde reise hen?» spurte narren. «Jeg skal ut på en lang reise,» sa lorden. «Og når kommer Deres nåde tilbake? Om en måned?» «Nei,» svarte husbonden. «Aldri!»

«Og hvilke forberedelser har Deres nåde gjort for å nå målet for reisen?» «Ikke noen!» «Reiser Deres nåde virkelig bort for alltid» sa narren, «uten å ha gjort noen forberedelser for det? Da er De sannelig en større narr enn jeg er. Her er kjeppen!»

I mitt sted

8. desember

I mitt sted

En mann forteller: «Da jeg var liten gutt så jeg et syn som jeg aldri kan glemme – en mann fastbundet til en kjerre og slept framfor øynene på folket i min fødeby, blødende av sår etter piskeslag og de remmene han var bundet med. En grusom straff. For mange overtredelser? Nei, bare for én. Seinere så jeg en mann som førtes ut for å henrettes. Var det noen som bad om å få dø i hans sted? Nei, han måtte lide lovens strengeste straff. For mange forbrytelser? Nei, for én eneste. Vi har synd på synd. Likevel kan vi få nåde.

«...den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.», sier Jesus i  Johannes 6, 37.

Full beskyttelse

7. desember

 Full beskyttelse

 I en av de britisktalende byene i Sør-Amerika i forrige århundre ble en britisk undersått grepet fordi han hadde deltatt i et oppløp der på stedet. Han dømtes til skyting. Forgjeves protesterte de britiske og amerikanske konsuler mot henrettelsen.
Men like før det ble kommandert «fyr», styrtet den engelske og amerikanske konsulen fram ved siden av den dødsdømte mannen, svøpte ham i sine nasjonale flagg og sa: «Skyt om De tør!». Soldatene senket da sine våpen.

En synder som tror på Jesus, er dekket og beskyttet av Jesu rettferdighets kledning, «for det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus» (Rom. 8, 1).

Et kors midt i krisen

6. desember

Hver dag legger vi nå ut en ny andakt fra denne boken.

6. desember

 Et kors midt i krisen

 Max Lucado forteller om en mann som opplevde et fantastisk syn midt i all elendigheten der han blant annet fant 47 døde etter katastrofen ved World Trade Senter. Han skriver: «Blant alt det istykkerslåtte fant Sileccia et sju meter høyt kors av stålbjelker... Jernbjelkene stod der helt uten menneskelig hjelp. Da den ene bjelken falt inn i den andre, ble de to bjelkene sveiset sammen av ilden. Et symbol midt i ruinene. Et kors midt i krisen. «Hvor var Gud i alt dette?» spurte vi, men torde å håpe: Midt oppi alt», skriver Lucado.

Job 35, 14 sier: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!»

Konsert uten program

Kjøpte dette en gang jeg var Nederland. Det betyr vel noe sånt som at «Til livets konsert trykker ingen et program.» Nei, hvordan skal en kunne gjøre det? Det ligger jo ikke i våre hender hva som skal skje oss videre framover i livet. Derfor er det så viktig at vi legger våre liv i Guds hender.

Losen

En los her til lands som det går frasagn om er Ulabrand, som til og med har fått en statue og flere redningskøyter oppkalt etter seg. Han het egentlig Anders Jakob Johansen, og han berget mang en skute trygt i havn i Skagerrak.
Ulabrand er oppfattet som et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet. Det er mange historier om Ulabrand og hans bravader. De fleste er nok overdrevne, men han blir beskrevet som «en sjømann av den rette støpningen, dristig når det gjaldt, modig og snarrådig», heter det.

--

I Åndens verden seiler vi ofte i urent farvann, og da er det godt å ha Den himmelske losen om bord. Han som kan stille stormen, og når dødens brottsjø oss møter, kan få båten trygt i havn.

La oss ta med et vers fra Hopper/Fjærestrand sin sang om dette:

Jesus Frelser, los du meg,
dit hvor stormen raser ei!
Før mitt lille livsskip frem,
til de frelste sjelers hjem.
Mot dets kyster speider jeg,
Jesus Frelser, los du meg!

Vekkelsen må begynne i vår egen sjel

Vi ber om vekkelse. Vi lengter etter vekkelse. Men den må begynne i oss selv. Noen vers om det denne gangen,

Vi ber at Gud må tenne
nytt lys i nyes sinn,
at vekkelsen må brenne
og lukke Himlen inn
i vinterkalde sjeler
slik at de finner ro,
og møter Ham som heler,
forandrer tvil til tro.

Men vekkelsen må finne
en start i egen sjel,
for skal vi andre vinne
må vi selv ha del
i Jesu rike nåde
og Hans rettferdighet,
så viljen Hans får råde
i tro og kjærlighet.

Så la oss villig lytte
til Åndens myke røst.
Og aldri må vi bytte
den bort med falskhets trøst.
For Ånden selv vil tenne
ny ild i våre sinn
og nye skal bekjenne:
«Tenk Himmelen er min!»