Smitte hindrer seiersprisen

OL i Beijing ble en merkelig affære, og der har selvsagt med Covid 19 å gjøre. Det ble et helt annet OL enn forventet når flere av de største favorittene ikke kunne delta på grunn av smitte eller karantene. Likevel ønsker jeg ikke å snakke ned de som fikk de gjeveste medaljene. Det ligger enorm trening bak slike situasjoner uansett.

Men flere potensielle vinnere vant altså aldri.

Du er kalt til, og du kan vinne en himmelsk seierkrans. Mange prøver av all makt å leve et liv som gjør dem verdig til den. De har kanskje hørt forkynnelse at om du gjør så godt du kan, så kan du gjøre deg fortjent til den. Og så lever de et liv i stor fromhet og stor forsakelse, og mange av dem kan vise til et lass med gode gjerninger, og til at de har en etikk og en moral langt over gjennomsnittet.

Likevel får de ikke den himmelske seierskransen, mens andre med langt dårlige etiske og moralske prestasjoner å vise til, får den. Hvorfor det? Jo, fordi de er smittet av synd.

I Romerbrevet 3, 22-24 står det: For det er ingen forskjell,²³ alle har syndet og mangler Guds herlighet.²⁴ Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.»

Er vi ikke rettferdiggjort i Jesus Kristus bærer vi fortsatt syndesmitten selv. Bare Jesus kan gjøre oss fri fra den.

Trygg  i Guds hender

–Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Salme 23:4)

 Jeg leste om en liten gutt som sammen med sin far var nødt til å gå over en bro uten rekkverk. Gutten sa: «Pappa, jeg er redd. Se de høye bølgene under oss!» Da sa faren: «Gi meg hånden din, da kan ikke noe skje.» Gutten la da fortrøstningsfullt hånden sin i farens hånd, og dermed var frykten borte.

Om kvelden måtte de igjen gå over broen. Denne gangen var det dessuten mørkt. «Pappa, jeg er redd nå også. Vannet under oss er så mørkt, og jeg kan høre bølgeslagene!»

Da tok faren den lille sønnen i armene og bar ham over. Gutten sovnet og våknet først neste morgen i sengen sin.

---

Slik er Gud. Under Hans vern er vi trygge, selv om vi ikke alltid opplever det slik. Han fører oss ikke alltid utenom det som skremmer. Av og til er vi nødt til å gå igjennom landskaper som virker uhyre truende. Men Han forlater oss ikke, og når vi engang kommer til det siste fergestedet, vil han selv bære oss over om vi har lagt våre liv i Hans hender.

--

La oss ta med enda et bibelord om denne tryggheten. Vi finner det i Johs 11, 25: «Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør».

Hedrer du din Far i himmelen?

 - Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. (Matt.15:8)

 En rik gammel kjøpmann etterlot seg en stor arv. Men arvingen, mannens eneste sønn, var vanskelig å finne. Etter en tid meldte det seg imidlertid med korte mellomrom tre menn som alle påstod at de var den rette arvingen.

Dommeren hentet da et bilde av den døde og sa at den som med pil og bue kunne treffe merket han hadde satt på brystet på portrettet, ville bli holdt for å være den rette arvingen.

To av mennene gjorde seg straks klar til å skyte, men ingen av dem traff. Så kom turen til den tredje. Han stod og siktet lenge, lenge, men til slutt kastet han, bleik og med tårer i øynene, buen fra seg og sa med skjelvende røst at han ikke kunne få seg til å skyte på et bilde av sin far. Det ville være å krenke minnet hans. Det fikk heller være med hele arven.

---

Hvordan er det med deg og meg? Hva betyr mest for oss? Er det denne verdens goder og anseelse - eller å ære vår Far i himmelen?

«Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke.», sier Johannes 5,44.
Nei, Gud alene skal ha æren! La det være vårt fokus!

--

Kjære, Gud, i din nærhet

vil vi opphøye ditt navn.
Kjære Far, du er verdig

til å få vår takkesang.

Jage mot MÅLET

Vi er midt inne i vinter-OL i Beijing. Både skøyter, ski og alpint står på programmet i dag. Felles for alle utøverne er nok at OL er sesongens store mål, eller kanskje målet de allerede så for seg da de for alvor startet opp med idretten sin som barn.

Vi vet også at disse idrettsfolkene har forsaket mye for å komme dit de nå er, både sosialt liv og annet de ellers kunne brukt tiden til. Treningstimene har vært mange og harde, i all slags vær året rundt. Det er lite tid til annet i oppkjøringsperioden. Og så har vi lært av idrettsfolkene at det handler om å først og fremst ha fokus på arbeidsoppgavene sine og ikke la seg distrahere av tidligere resultater, tap eller seire. Det er NÅ de gjelder.

--

I Filipperbrevet 3, 13-14, skriver Paulus: «Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran,¹⁴ og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.»
Når du jager avsted er du konsentrert om å nå fram der du ønsker. Og om OL er et stort mål for idrettsfolkene, har vi et enda større: Evig liv og salighet. Skulle vi ikke da ha et minst like stort fokus som dem til frelse for oss selv  – og for å få andre med oss til Himmelen?