Vet du hvor du skal?

1. januar

Vet du hvor du skal?

Albert Einstein var et geni, men samtidig distrè. En gang tok han et offentlig transportmiddel, og billettøren kom for å sjekke billetten. Einstein klarte ikke å finne den. Billettøren kjente ham og sa høflig: «Herr Einstein, ikke stress med å finne billetten». Så gikk han videre. Men da han kom tilbake, så han at Einstein fremdeles leitet i lommene. «Men, kjære herr Einstein!» sa billettøren. Da løftet Einstein hodet, og sa: «Herr billettør. De sa at De visste hvem jeg er. Men det handler ikke om hvem jeg er, men jeg vet ikke hvor jeg er på veg!»

--

Nå er vi i starten på et nytt år. Vet du hvor du er på vei åndelig sett?

Siste ord

31. desember

Edin Holme har samlet endel utsagn mennesker har kommet med «når de hørte dødens hånd banke på døren».

Keiser Augustus ropte dette i sin dødsstund til sine lettsindige omgivelser: «Klapp nå i hendene, skuespillet er slutt.»

En seinere keiser utbrøt: «Jeg var alt, og det har intet nyttet meg.» 

All jordisk ære, makt, klokskap og ære, kunne ikke hjelpe når livet ebbet ut.

Annerledes var det som kirkelæreren Augustin sa da han lå på det siste: «La meg dø, min Gud, at jeg kan få leve!»

---

«Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Johs. 11, 25-26)

Da kyrne stod vakt

30. desember 

Da kyrne stod vakt

 En misjonskvinne jeg kjenner fortalte:

 «Jeg skulle være aleine på hytten en helg og fælte litt. Hytten lå langt utenfor allfarveg. «Du blir ikke aleine. Jesus er med deg», sa min mann før jeg dro.» Vel fremme i hytten kjente jeg på en forunderlig fred, og da jeg skulle legge meg, opplevde jeg noe forunderlig. 23 kyr fra garden nedenfor, utenfor mitt synsfelt, kom og stilte seg opp i to rekker, som soldater foran inngangsdøren til hytten. Der ble de stående helt i ro – hele natten. Først da de så meg om morgenen, ruslet de rolig nedover igjen mot garden.

Forunderlig, og for meg et velsignet vitnesbyrd om Guds omsorg», sluttet kvinnen.

Fluen førte til frelse

29. desember

Fluen førte til frelse

Det er fortalt at under en vekkelseskampanje med Moody og sangeren Sankey på 1800-tallet, ble budskapet svært sterkt for en mann. Han var skikkelig kalt av Gud, men han hadde så mye motstand i seg at han løftet opp hendene og holdt seg for ørene. Det hele ble for nærgående.

Da sende Gud en flue. En flue som ikke gav mannen fred. Han tok hendene vekk fra ørene og begynte å fekte og slå etter fluen.

Da traff budskapet han – rett i hjertet. Han så seg som en fortapt synder, men bøyde seg for Gud, tok imot budskapet om frelse – og ble en ny skapning i Kristus den kvelden.

For en nåde!  For en barmhjertighet! For en kjærlighet!

Du er ventet

28. desember

Min far var født på Osterøy. Etter folkeskolen begynte han på handelsskole i Bergen. Han fikk hybel i byen, men av og til gikk turen hjem til Osterøy. Gården Hartveit ligger omtrent en mil fra Haus i retning Lonevåg. Denne milen måtte min far gå.
Dette var rundt 1914. Gatelys fantes selvsagt ikke den gangen, så vinterstid var det omtrent stummende mørkt. Når min bestemor visste at han skulle komme, tente hun derfor et stearinlys i vinduet. Da min far på lang avstand så det lyset, visste han at han var ventet.

Bibelen taler både om at Guds Ord er et lys for vår sti og om at den som kommer til Jesus ikke vil bli støtt ut.

Du er ventet.

Tell velsignelsene, ikke bekymringene

27. desember

I den gamle filmen «White Christmas», der en av skuespillerne ikke uventet er Bing Crosby, er det en liten strofe i en sang jeg stoppet for.

Den går slik:

If you are worry

And can not sleep,

Count your blessing

Instead of sheep.

På vanlig norsk betyr dette at når vi er bekymret og ikke får sove, er det bedre å tenke på Guds velsignelser enn «å telle sauer». Når vi i stedet for å fokusere på det som bekymrer oss, minner hverandre om Guds godhet, kan dette faktisk hjelpe oss til å sove bedre.

I Bibelen står det slik i Ordspr. 3, 24: «Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt.»

Et frelsernavn

26. desember

En av våre radio - og TV-kanaler hadde for noen tiår tilbake et programinnslag der en ba publikum om å sende inn navn på personer som hadde navn som stod i stil med deres yrke.
Eksempler på dette kan være snekkermester Hammer, elektriker Lampe, fjøsrøkter Kalve og el-verkssjef Strømmen.

På Jesu tid betydde navnene man ga til de nyfødte langt mer enn i dag.
Derfor var det ikke det minste tilfeldig at Jesus fikk det navnet han fikk. Det var heller ikke Maria og Josef som bestemte dette navnet. Det gjorde Gud selv, og Hans sendebud, engelen Gabriel som formidlet det til Maria.

«Og se, du skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.» (Lukas 1, 31)

Guds utrolige gave

25. desember

Jeg husker godt sløydtimene i barneskolen. Stort sett laget vi små bruksting som vi kunne gi i gave til mor eller far. Jeg var av dem som aldri fikk vinklene til å stemme, og jeg kjente meg igjen i historien om gutten som heller ikke var noen handyman. Men han klarte å lage et skjærebrett som han gav foreldrene til jul. Det var som et under, og han skrev på presangkortet: «Ære være Gud i høyden, denne har jeg laget på sløyden!»

Åndelig sett er vi ikke fullkomne noen av oss. Derfor gir Gud oss frelsen som en gave.

Så rik er denne gaven at Paulus skriver: «Gud være takk for sin usigelige gave.»
(2. Kor. 9, 15)