La Guds Ånd få fylle deg

13. juli

La Guds Ånd få fylle deg

«Du skulle hatt et bibelord på veggen», sa jeg til tannlegen min. «Å, skulle jeg det?»

«Ja, du skulle hatt Salme 81, 11: Lukk opp munnen, så fyller jeg den!», sa jeg og smilte. En humørfylt episode, men sammenhengen dette Ordet står i er sår. Fra vers 10 – 12 lyder det slik: «Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så fyller jeg den! Men folket mitt hørte ikke på meg, Israel ville ikke adlyde meg.»

Gud er allmektig og hellig, men han er også en far som huser kjærlige følelser for oss mennesker, og ønsker å fylle oss med sin Ånd. Derfor er det en sårhet her. «Men folket hørte ikke på meg.»

Reis ikke videre før du har sett sentrum

11. juli

Reis ikke videre før du har sett sentrum

Da vi kom med tog til byen Kitzbühel i Østerrike ble jeg svært skuffet. Jeg hadde hørt så mye om hvor vakker denne byen skulle være, og hadde sett for meg både «Heidi-land» og «Sound of music»-landskaper, men det eneste vi fant var en bensinstasjon og noen få nokså trivielle hus. Kunne dette virkelig være sant? Var ikke byens sentrum mer enn dette?

Jovisst! Vi hadde tatt feil veg fra jernbanestasjonen og gått til høyre i stedet for til venstre.

Så fant vi det virkelige sentrum, og da ble alle våre forventninger oppfylte.

«Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt

til ham.»  (Salme 34, 9)

Han vil berge deg

10. juli

Han vil berge deg

Esop forteller i en av sine fabler om en bonde som hadde fått en ørn i dyrefellen sin. Han slapp den fri, og ørnen fløy takknemlig bort. Noen dager seinere lå bonden og sov i skyggen av en gammel mur. Da kom plutselig ørnen flygende, nappet til seg luen hans, fløy noen meter vekk og ble stående og hoppe. Mannen ble arg og sprang etter. Men akkurat da så han muren han hadde hvilt under slå sprekker og rase sammen. «Sannelig du berget livet mitt, du ørn!» sa mannen.

Hos Gud ser vi den samme kjærligheten. Kjærligheten som vil berge deg fra noe som er verre enn det verste.

«For så har Gud elsket verden..». (Johannes 3, 16)

Når du våkner, er du fremme.

8. juli

Når du våkner, er du fremme.

I en reklamebrosjyre for NSB sine nattog, kunne jeg lese følgende: «Når du våkner, er du fremme.»

Dette gav meg assosiasjoner til utgangen av dette livet, og inngangen til det nye.

Det Nye Testamentet bruker ofte «å sovne inn» som et uttrykk for døden, og Skriftordet nedenfor minner oss om at den som tror på Jesus skal bli vekket opp igjen til et evig liv sammen med Ham. Derfor kan jeg si til enhver som har satt sin lit til Jesus:

Døden er ikke det siste. Når du våkner opp igjen, er du fremme.

--

«For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus sammen med Ham.» (1. Tess. 4, 14)

Vi må si ifra

5. juli

Vi må si ifra

Et afrikansk ordspråk sier følgende: «I ødemarken er det en synd som er verre enn mord: Å vite om vann uten å si fra til andre!»

Det forstår vi. Vi ser lett for oss brennende sol og tørre sanddyner i landskaper der det kan stå om livet hvis en ikke finner eller roter seg bort fra vannkildene. Vet vi hvor de er, må vi si ifra.

Som Jesustroende har vi funnet en kilde som Mesteren selv karakteriserer slik iJohs. 4, 14: «..den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.»

Dette må vi si fra til andre om!

Den trygge grunnvollen

4. juli

Den trygge grunnvollen

En norskamerikaner fortalte til sine venner om en farlig situasjon han hadde kommet opp i. Etter å ha lagt ut i detaljer om hvor nervepirrende det var, sa han: «Da hadde jeg ikke mye høy i hatten!» Slik kan det gå når en glemmer deler av sitt morsmål.

Men verre er det om en glemmer grunnlaget for å komme inn i Guds rike. Derfor må vi sjekke hvilken grunnvoll vi står på.

Den eneste grunnvoll som vil holde når du engang skal stå for Gud, er Jesus og hans frelsesverk.

Tydeligere enn det Jesus sier i Johs. 14, 6, kan ikke dette sies. Der heter det: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Er du hard eller barmhjertig?

3. juli

Er du hard eller barmhjertig?

Selma Lagerløf har skrevet en legende om hvordan rødstrupen fikk rødfargen sin.

Her er rødstrupen til stede da Jesus ble korsfestet. «Vel er jeg liten og svak, men kanskje jeg likevel kan gjøre noe for den stakkars forpinte mannen», tenkte fuglen. Endelig tok den mot til seg, fløy like inntil og trakk med nebbet ut en kvass torn som hadde trengt inn i den korsfestedes panne.

Men i det den gjorde dette, falt en dråpe av den korsfestedes blod ned på fuglens bryst. Den bredte seg raskt utover og farget alle de små, spede brystfjærene.»

 «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.» (Matt. 5, 7)

Vent ikke med å tilgi

2. juli

Vent ikke med å tilgi

I Titanic-filmen fra 1953 med Clifton Webb og Barbara Stanwyck i hovedrollene, skildres en krise hos dette ekteparet. Kjærligheten hadde kjølnet, og Henry og Julia kjemper bittert mot hverandre om barna.

Men så inntreffer den store katastrofen. De skjønner de må skilles. Henry til en sikker død på det synkende skipet. Julia til en mulig berging i livbåtene. Da blekner stoltheten hos dem begge, og i noen dyrebare sekunder minnes de deres første kjærlighet og tilgir hverandre under tårer, før livbåten med Julia blir låret.

«..vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» (Efes. 4, 32)