Oppreisning
28. april
Oppreisning
Den berømte komponisten Antonio Vivaldi levde i et svært nært forhold til et av fire waisenhus. Hus for foreldreløse jenter i Venezia. Waisenhusene tok hånd om deres opplæring og utvikling.
Det spesielle, og det er her Vivaldi kommer inn, var at det ble konkurranse mellom disse institusjonene om hvem som hadde de beste jentene i sang og musikk. Jentene ble derfor trent i å synge og undervist i å spille alle instrumenter.
De kom fra samfunnets nederste sjikt, men endte opp som noen av Europas beste musikere. De utviklet seg så langt at konger og fyrster kom for å høre dem.
Jesus elsker å løfte opp «det som ingenting er». (1.Kor. 1, 28)
Du er aldri alene
27. april
Du er aldri alene
En anekdote forteller om en prest et sted på Østlandet som var på skolebesøk. En ni år gammel jente hadde svar på alt, selv når presten stilte de vanskeligste spørsmål.
Presten ble imponert og sa: «Du skal få en appelsin av meg hvis du kan fortelle meg hvor Gud er.»
Da svarte ni-åringen kjapt, og glimrende, tilbake: «Kjære prest, du skal få to appelsiner av meg, hvis du kan fortelle meg hvor Gud ikke er.»
«Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. (...) se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139, 2-4)
Virkelighetens virkelighet
25. april
Virkelighetens virkelighet
S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
- S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
Bibelen er beste medisin mot åndelig sløvhet.
24. april
Bibelen er beste medisin mot åndelig sløvhet.
Pianisten Arthur Rubinstein skal ha sagt:
«Hvis jeg lar være å øve en dag, merker jeg det selv. Hvis jeg lar være å øve to dager, merker kritikerne det. Hvis jeg ikke øver på tre dager, merker publikum det.»
Hvis vi anvender dette på vår omgang med Guds Ord, blir noe likt og noe annerledes. Jeg tror det er rett å si at hvis vi sluntrer unna Guds Ord, vil det etter hvert merkes. Men den store forskjellen fra Rubinsteins uttalelse er at her er det vi selv som merker forandringen sist. Borte fra Bibelen vil vi sløves som kristne og gli langsomt lenger og lenger bort fra Guds vilje uten å være klar over det.
Tro er å stole på at Guds løfter holder
23. april
Tro er å stole på at Guds løfter holder
Ofte er det uhyre vanskelig, i en helt ny og annerledes kultursammenheng, for en bibeloversetter å finne de rette ordene.
John Payton som virket i New Hebridene på midten av 1800-tallet, strevde med å finne et lokalspråklig uttrykk for tro. Men en dag han satt godt tilbakelent i stolen sin, fant han løsningen. Når han hadde kunnet sitte avslappet med hele sin tyngde mot stolryggen, var det fordi han stolte på at stolen ikke raste sammen.
Johannes 3, 16 ble da slik:
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som legger hele sin vekt på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Gud er vår tilflukt
22. april
Gud er vår tilflukt
Storm over Vestlandet.
Den herjer, braker, hyler og leker seg med alt som er løst eller som den makter å rive løs; for så, som en yr og vilter unge, å kaste det akkurat der det passer den.
Minst like ille er det når det stormer på det indre plan. Når konflikter, skuffelser, hat og sinne bruser og tordner i en og rundt en.
Midt i dette har Gud et Ord til oss alle.
Et Ord fra Gud som du kan lese i Salme 46, 2-4:
«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot.»
Som det står
21. april
Som det står
Under festkonserten som markerte oppstarten for Normisjon i Bergen, kom biskop Ole D. Hagesæther med følgende korte, men svært klare appell:
«Les det som det står, tro det som det står og gjør det som det står.»
Biskopen viser til Bibelens Ord.
Og denne måten å forholde seg til Guds Ord på, har også lang kristen tradisjon. Guds Ord er ikke noe vi skal forandre på, men noe vi skal våge både å tro på og handle etter.
Mange har gjort det og opplevd velsignelsen i det.
En av dem er pionermisjonæren William Carey som selv hadde et motto som ikke er så veldig ulikt biskopens. «Vent store ting av Gud. Våg store ting for Gud», sa han.
Jesus = rett svar
20. april
Jesus = rett svar
Lokalavisen «Sunnhordland» hadde en periode et opplegg hvor folk kunne stille seg på angitt sted i Leirvik sentrum med plakater for noe de ville reklamere for. Så ble de fotografert og intervjuet av lokalavisen.
En dag ble det reklamert for årets russerevy og for et roadshow for motorsykkel. To barnebarn hadde laget en plakat der de gratulerte farmoren sin med overstått dag, og ved siden av dem stod Knut Lauritzen, vel kjent i det kristne miljøet på Stord.
Han hadde laget en stor plakat, formet som et regnestykke, der det stod
«Jesus = Rett svar», med to streker under de siste ordene.
«Jeg er veien..» (Johs. 14, 6)
Stå fast i troen
19. april
Stå fast i troen
I Greipsland sin bok «Tid for å le», finner vi også en historie om professor Frøvig ved menighetsfakultetet. At han til tider var veldig distré er ingen hemmelighet.
En gang under krigen sto han på en trikketilhenger.
På den åpne plattformen var det en stang å holde i, og Frøvig stod som vanlig og holdt seg i stangen da konduktøren kom for å ta betaling.
Frøvig ser da på konduktøren og sier: «Vil de være så vennlig å holde denne stangen for meg så lenge, slik at jeg kan få tatt opp min portemoné?»
--
Frøvig kunne nok ikke holdt i stangen om den ikke stod fast. Men vi kan minne hverandre om 1. Kor. 16, 13: «Våk! Stå faste i troen!»
Side 105 av 132
