Alt vi trenger

6. April

Alt vi trenger

To munker plantet hvert sitt oljetre. Den ene ba Gud først om å gi treet regn, så varme og sol. Gud gav ham dette. Men så tenkte munken: Treet trenger å herdes. Og han ba om sterk frost. Det fikk han – og treet døde.

Da munken seinere besøkte sin munkebror, så han at hans tre stod der, friskt og fint. «Hvordan har du fått treet ditt til å bli så flott?» spurte den første munken. «Å,» sa den andre. «Det er ikke min fortjeneste. Jeg har bare bedt Vår Far i himmelen om å gi treet det det trenger til enhver tid. Og det har Han gjort!»

«Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt der trenger». (Fil. 4, 19)

Jesus lever

5. april

Jesus lever

Alf skrev om en stor stein i Bergensområdet:

«Ved den gamle skogs- og fjellveien, nesten oppe ved en åpen utsiktsplass som kalles «Skillingsbollen» i Bergen, står det en kjempestein. På flatsiden, vendt mot veien, mot fjellvandrerne, er det risset inn disse bevingede, gode og sanne ordene: Jesus lever!

I alle år har budskapet strålt imot enhver som har gått forbi denne merkesteinen. Ingen har kunnet unngå å se det.»

Til alle tider i historien har Guds barn over hele jorden blitt styrket nettopp av denne sannheten.

«Hvorfor søker dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått!» (Luk. 24, 6-7)

Hauken berget ham

4. april

Hauken berget ham

Djengis Khan var på reise mellom to fjell. Dagen hadde vært varm, og kongen ble svært tørst. Til sin glede så han vann som sildret over en bergkant. Han tok fram en kopp, fylte den og løftet den mot munnen.

Da ble koppen slått ut av hendene hans. Hauken hans føyste den vekk. Det samme skjedde en gang til. Men da hauken neste gang ville skubbe til koppen hans, møtte den sverdet til Djengis og falt død om. Djengis mistet koppen, og klatret opp til kilden for å drikke der. Han fant vanndammen, men til sin forferdelse også en død, giftig slange som fylte den. Hauken hadde reddet hans liv.

«..Han gav sin Sønn, den eneste..» (Johs. 3, 16)

Gjeldsbrevet er slettet

3. april

Gjeldsbrevet er slettet

Corrie ten Boom, verdenskjent gjennom boken, og seinere filmen, «Skjulestedet«, forteller:

«Dommeren i konsentrasjonsleiren viste meg noen papirer som kunne bety dødsdom - ikke bare for meg, men også for min familie og mine venner. «Kan du gjøre rede for det som står her?» spurte han. «Nei, det kan jeg ikke,» innrømmet jeg.

Plutselig tok han alle papirene og kastet dem inn i ovnen! Da jeg så flammene ødelegge disse farlige papirene, forstod jeg at jeg var beskyttet av en guddommelig makt. Og Kol. 2,14 kom for meg: «Og vårt gjeldsbrev strøk han ut, det som var skrevet med lovbud og vitnet imot oss; han tok det bort da han naglet det til korset.»

En bro til frelse

2. april

En bro til frelse

Erling Ruud skriver om to brødre i Sveits som bodde ved bredden av en sjø. 

En vinterdag begynte guttene å gå over isen til sin far. Moren fikk se dem fra vinduet da de var midt ute på isen ved en ganske bred råk. Da ble hun redd. Hun så at den eldste hoppet over, og at den yngste også ville forsøke. Han var imidlertid redd for å hoppe til. Idet moren nøyaktig fulgte alle deres bevegelser, ser hun Louis, den eldste av brødrene, legge seg ned med overkroppen over sprekken, slik at han dannet en bro. Så krøp den yngste over.

Slik kan vi billedlig si at Jesus selv la seg som en bro for at vi skulle kunne gå fra døden til livet.

Jesu hender vitner om kjærlighet

1. april

Jesu hender vitner om kjærlighet

Fritenkeren William Dixon var bitter fordi han hadde mistet sin kone og eneste sønn.

Under en brann reddet han likevel en gutt ut av flammehavet, selv om det førte til at den ene hånden hans ble varig skadet.

Seinere adopterte han Dick, som gutten het. Under en bildeutstilling fikk Dick øye på et bilde av Jesus som viser sine naglemerkede hender til Tomas. Han ba faren fortelle historien bak bildet. Etterpå sa Dick: «Dette er jo akkurat som deg og meg. Jesus har bevist sin kjærlighet til oss. Naglemerkene i hendene hans vitner om det på samme måte som dine hender forteller meg om din kjærlighet til meg.»

Ikke bare ord, men kraft og kjærlighet

31. mars

Ikke bare ord, men kraft og kjærlighet

En prest ønsket å krydre sin preken med en historie for å få oppmerksomhet rundt det han skulle si. Så fikk han denne av en prestekollega: «En prest sa: «Jeg har hatt et forhold til to kvinner. Den ene er min kone, og den andre en annen manns kvinne, - min mor!» Men da han skulle fortelle denne historien videre, ble det helt feil, selv om han begynte rett. For han fortalte den slik: «Jeg har hatt et forhold til to kvinner. Den ene er min kone, og så var det en til. Men nå har jeg glemt hvem det var!»»

--

Har du glemt hvem Jesus er?  Du søkte Ham av hele ditt hjerte, elsket og priste Ham. Men hvordan er det nå?

Ved tro alene

30. mars

Ved tro alene

En narkotikasmugler havnet i fengsel, og opplevde en tøff tid med ensomhet og abstinens. En av fangevokterne prøvde å fortelle ham om Jesus, men «Carlos» så på all religion som fattigfolks-trøst. En kveld begynte han imidlertid å bla i noen leksikon han hadde fått inn i cellen. Han stoppet ved bilde av den korsfestede Jesus med tornekronen på hodet. Dette slo inn.  Så kom han til Luther der han med klare ord forklarer at en blir frelst ved tro alene. Da falt han på kne og utbrøt: «Nå ser jeg!»

---

Ser du også at du er frelst ved troen alene?

«For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.» (Rom. 3, 28)