Noen blir født inn i tøffe forhold. Noen opplever overgrep og avvisning og en jeg hørte om ble brølt til at «hun var et uhell» da hun var liten.  Men livet er ikke nødvendigvis «kjørt» for det. Gud kan vende det vonde til det gode. Det har vi mange eksempler på. Og alle er vi høyt elsket av Ham.

I Salme 8: 4-5 leser vi: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?».  

Her kan det rett nok se ut som om vi ikke er noe særlig verdt i Guds øyne.

Men salmen fortsetter slik fra vers 6: «Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier.» 


Her ser vi noe annet.  

Som menneske har du en kjempehøy status. Du er herre over både fisker og fugler, planter og dyr – og du er skapt i Guds bilde. «Lite lavere enn Gud og kronet med herlighet og ære.»

Derfor bryter salmisten ut i følgende lovprisning i Salme 139, 16-17: «Dine øyne så meg da jeg var et foster....Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!»