Av Ragnhild Gjerdi
«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Joh. 1.1.
Et underlig ord å begynne et evangelium med, men det har et helt spesielt budskap. Apostelen Johannes ville gjerne nå de gresktakende jøder med evangeliet om Jesus. Han må ha studert nøye hvordan han kunne vekke deres interesse.
Jesus var jo en som hadde levd mange år før Johannes skrev sitt evangelium. Oppmerksomheten omkring Jesu person var likevel ikke stilnet, for tilhengerne har forkynt Ordet om ham. Historien var ganske unik. Ryktet om Jesus fortalte at han var både Gud og menneske. Men kunne man stole på at han var Guds sønn, altså den Messias som jødene ventet på?
Johannes hadde jo selv vært elev hos Jesus, og hadde vandret sammen med ham i ca. 3 år. Den oppgave han hadde fått som forkynner var ledet av Den hellige Ånd, for å vinne mennesker for Jesus. Når Johannes skriver til de gresktalende jødene må han bruke en uttrykksmåte som de vil godta. Deres filosofiske tankegang krevde noe mere enn dagligspråket. Innledningen var derfor ment å skulle vekke deres interesse. I vers 2 står det, «Han var i begynnelsen hos Gud», men ikke nok med det. I verset etter skriver han, «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.» Når vi leser fra vers 4, «Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Så ser vi hvordan Johannes fortsetter sin filosofiske tanke om lyset og forteller om forløperen Johannes, som har fått det store oppdraget å utpeke Jesus som Guds sønn. I versene 9-14 bruker Johannes en ordlyd som gjelder alle mennesker til alle tider. Det står så fint, «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»
Johannes fortsetter sin gjerning med å opplyse. Det er Guds kjærlighet til menneskene som er så viktig å få formidlet. På nyttårsaftener, når jeg har kommet hjem fra midnattsgudstjeneste, kanskje med nyttårsforsetter, så har jeg spurt meg selv: Lever jeg helt for Jesus, som en sann kristen? En sangstrofe kommer til meg: «Det handler om å leve.» Det er virkelig aktuelle ord. For det handler jo om å leve og det valget vi har gjort. Å leve for Jesus slik at vi kan være hans sendebud. En nytt møte med Jesus kan forvandle alt. Da vil det handle om å leve i samfunn med Jesus som er synderes venn, og som kan rense fra all synd. Vi trenger ny nåde hver dag, og vi trenger å be, «Herre, miskunne deg over oss!»
