Av Tora H. Skeie
Åpenbaringen 4, 8b: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer!» Når vi lovsynger, opphøyer vi Gud. Vi forstørrer synet vårt på Gud. Gud forandrer seg ikke, men jo nærmere vi kommer Ham, dess større blir Han for oss.
I Jesaja kapittel 40 kan vi flere ganger lese: «Hvem vil dere da ligne Gud med?». Vi blir fortalt om hvordan Gud skapte jorden og himmelen, og alt som er i dem. Himmelen har Han målt med sine utspente fingre, vannene har Han målt i sin hule hånd, og fjellene på vektskåler! (Jes.40, 12-14) Det er sånne dimensjoner at vi ikke kan fatte det. Hvor stor er din hånd? Hva kan du måle med dine utspente fingre, eller hvor mye kan hånden din romme? Et gudebilde som er laget av den dyktigste kunstner og de flotteste materialer er likevel uten liv, ute av stand til å lytte eller se. Det har ingen makt i seg selv. (v.18-20) Vi blir så uendelig små og maktesløse i forhold til Gud. «Han er den som troner over den vide jord. Og de som bor på den, er som gresshopper. Han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i.» (v.22)
I Jobs bok leser vi hvordan Job ble hardt prøvet, og en del samtaler om hvorfor han ble rammet så voldsomt. Job holder fast i troen på Gud og sier i 19, 25: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.» Job har likevel mye han beklager seg over og mange spørsmål til Gud. Fra kapittel 38 og utover kan vi lese hvordan Gud svarer Job. «Da svarte Herren Job ut av stormen: Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Nåvel, bind opp om deg som en mann! Så vil jeg spørre deg, og du skal svare meg. Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det!» (v.1-4) Uansett hvilke ting som bringes på banen, så er skaperverket så uendelig mye større og omfattende enn noe menneske kan klare å utgrunne. Det finnes absolutt ingenting som kan sammenlignes med Gud og Hans makt og forstand.
Johannes har et litt annerledes «juleevangelie» enn de andre evangelistene. Vi leser i kapittel 1: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys… Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden kjente ham ikke… Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (v. 1-4, 9-10, 14)
Jesus var villig til å bli født til jorden som et menneske. Ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted. (Matt. 20, 28) Han som er høyt opphøyet over alle var villig til å bli født som et hjelpeløst lite barn i ynkelige omgivelser. Han var helt avhengig av Maria og Josefs omsorg for ham i sin oppvekst. Han hadde behov for alt det som vi har behov for, slik som omsorg, mat og drikke, og søvn. Han som ga menneskene språk og evnen til å kommunisere måtte selv lære å snakke. Kristushymnen i Filipperbrevet sier det så flott: «La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som da han var i Guds skikkelse ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men ga avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» (v. 5-8) Måtte våre hjerter fryde seg over Jesu kjærlighet til oss, og hva Han var villig til å ofre for oss. Han valgte det for å frelse oss og vinne oss tilbake til seg. Han som skapte og formet deg og meg, Han ofret alt for å kjøpe oss tilbake som sin eiendom. Alt for at vi skal få tilbringe tid og evighet sammen med Ham. Må Guds store omsorg og kjærlighet bli stor for deg! Måtte du få rope ut at Jesus er min frelser og venn.
