Av Johnn Hardang
Enok vandret med Gud,
så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5,24
EN NY GENERASJON
Så enkelt kan det sies. Et vers i Bibelen. Fjorten små ord. Og likevel ser vi det så klart: Portrettet av Enok. Sjuende generasjon etter Adam. Portrettet av et liv som mange av oss lengter etter å få del i. Et liv med meningsfull hverdag. Et liv med framtid og håp.
- Enok vandret med Gud, så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
Smak på ordene. Kjenn duften. Fest øyet på denne mannen. Er det ikke dette også du lengter etter? Et fortrolig fellesskap med Gud. Visshet om hvor du kommer fra og hvor du er på veg.
- Enok vandret med Gud.
Det skulle du også gjøre. Fortsette vandringen med Gud dersom du allerede er i hans følge. Ta det første skrittet dersom dette livet er ukjent for deg. Hver generasjon må kristnes på ny, blir det ofte sagt. Og med rette. Det er fint å tenke på foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som levde med Gud. Dette kan likevel aldri erstatte valgene du selv må gjøre og livskursen du selv må stake ut.
Hva slags liv handler dette om? Hva innebærer egentlig å vandre med Gud? Her er Enok er et godt eksempel. Et forbilde. En som viser veg.
MOT STRØMMEN
Å vandre med Gud er å gå mot strømmen. Guds folk er sjelden i flertall. Å leve med Gud er som oftest å leve motstrøms. Vi vet ikke mye om Enoks samtid. Men vi vet mye om Noah, Enoks oldebarn, og tiden han leve på. Også om Noah er disse ordene brukt:
- Noah vandret med Gud. 1 Mos 6,9
Andre steder i Bibelen finner vi dem ikke. Om Noahs samtid leser vi det slik:
- Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. 1 Mos 6,5
Dette var Noahs samtid. Ikke helt ulikt vår egen tid. Ingen av oss velger våre omgivelser og vår samtid. Men vi kan velge hvordan vi selv ønsker å leve. Enok vandret med Gud. Noah vandret med Gud. Det skulle også du og jeg gjøre. Selv om dette til stadighet betyr å leve annerledes.
DET FØRSTE SKRITTET
Enok ble 365 år gammel. Han fikk et langt liv, sett med våre øyne. Men et kort liv, sammenlignet med generasjonene før og etter han. Men enten livsreisen blir kort eller lang, det må alltid et første skritt til.
- Jeg er døren, sa Jesus en gang. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Joh 10,9
Veien til livet begynner hos Jesus. Han er døren. Det store skillet mellom utenfor og innenfor. Men det er bare et skritt som skiller. Et skritt gjennom døren, så er utenfor blitt til innenfor. Har du tatt det skrittet? Det kan ingen andre gjøre for deg. Du må gjøre det selv.
FORTROLIG FELLESSKAP
- Enok vandret med Gud.
Det ligger noe fortrolig og trygt i disse ordene. Enok var aldri alene, men alltid sammen med Gud. I lyse og mørke stunder. Medgang og motgang. Sorg og glede. Aldri færre enn to. Aldri alene Det var Enoks trygghet. Og dette er tryggheten også du lengter etter.
Så kom de til et vegkryss, Enok og Gud. Det var to muligheter. En veg gikk til høyre og en til venstre.
- Hva gjør vi nå? spør Gud.
- Jeg vet ikke, svarer Enok. Men Gud, hva tenker du?
- Jeg går til høyre, svarer Gud.
- Og Enok vandret med Gud.
Dette var Enoks store lykke. Han fulgte Guds veg hele livet. Dette kan også bli din store lykke. Om du innretter livet etter Guds gode vilje.
BORTRYKKET
- Så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
Slik avsluttes skildringen av Enoks livsreise.
- Ved tro ble Enok bortrykket så han ikke skulle se døden, sier Hebr 11,5
Enok slapp å møte døden. Den var forresten ikke så vanlig på Enoks tid. Til og med Adam levde det meste av Enoks liv.
Skildringen av Enoks livsreise avsluttes med disse ordene:
- Gud tok ham til seg.
Også i dag skal vi få leve i den samme forventningen: Gud vil ta oss til seg. En kristen venter på Jesus, ikke på døden. Jo, vi skal være rede til å dø. Men vår forventning er knyttet til noe bedre: Jesus kommer igjen for å hente sine. Det venter oss et bortrykkelsens øyeblikk.
- Han ble ikke funnet, for Gud hadde rykket ham bort, står det i Heb 11,5
Slik vil situasjonen være etter bortrykkelsens øyeblikk. Guds folk blir ikke funnet. For Gud har tatt oss hjem til seg.
Vidunderlig liv. Vidunderlige håp.