Av Håkon C. Hardtvedt
En anekdote forteller om en engelsk sportsfisker som kom inn i et vertshus og bestilte en kanne te. Men da han, litt for ivrig, fortalte om fangsten sin, kom han til å slå ut med armene slik at hele tekannen for mot veggen. Resultatet ble en stor, mørk te-flekk på det lyse tapetet. Fiskeren ble fortvilet, unnskyldte seg voldsomt overfor vertshuseieren og prøvde å få vekk flekken. Men det var og ble et stygt merke.
Da steg en av gjestene fram. Han snakket beroligende til fiskeren, tok fram en blyant og begynte å tegne rundt flekken. På et øyeblikk tegnet han et bilde av en staselig kronhjort som så ut som en perfekt dekorasjon på veggen. Da kjente folk igjen den fremmede gjesten som Sir Edmond Lancier, Englands fremste natur-maler.
Det fortelles om den skotske pionærmisjonæren Robert Morrison at kapteinen ombord på skipet som skulle føre ham til Kina, sa til ham på en noe hånlig måte: – Tror De virkelig at de kan gjøre inntrykk på folkene i det veldige kinesiske riket?
Nei, ikke jeg, svarte Robert Morrison, men Gud kan! (fritt gjenfortalt.) Kapteinen regnet ikke med Gud. Men det gjorde Morrison.
Guds arm er heller ikke for kort til å hjelpe deg i dag. Uansett hvordan din situasjon er eller hva folkene rundt deg måtte mene. Jesus kjenner din sak, og ser hva du trenger.
I Jobs bok 35,14, står det:
Selv når du sier at du ikke ser ham,
ser han din sak. Bare vent på ham!
La oss ta med en spesiell historie fra 2.verdenskrig.
I tillegg til en sterk og uredd statsminister Winston Churchill, ble kong Georg og dronning Elizabeth (mor til nåværende Elisabeth) selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje. Gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen, oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket. På samme måte som kong Haakon 7. gjorde det hos oss.
Så fortelles det at en engelsk sykepleier, under et av de verste bombeangrepene mot London, ble spurt om hvordan hun klarte å holde ut.
Ødeleggelsene rundt henne var forferdelige, Hitlers bombing av den engelske storbyen var svært truende og utfallet av krigen var uvisst.
Men sykepleieren skal ha svart, helt rolig: «Kongen har sagt at det går mot seier!»
Det har også Kongenes konge sagt til deg og meg. Vel ser det ut som at ondskapens åndehær seirer på mange fronter, og mange lurer på hvorfor Gud ikke griper inn.
Men Kongenes konge har sagt at det går mot seier.
«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!», leser vi i Johs. 16, 33.
Før den kjente John Wesley fikk sitt gjennombrudd, var han en gang forferdelig redd om bord i en seilskute mens stormen raste. Men midt under stormen hørte han vakker sang.
dette?» spurte vi. Denne oppdagelsen gjorde at vi torde å håpe: «Midt oppi alt», skriver Lucado.Det var en flokk kvekere som hadde samlet seg bakerst på dekket, og sang med stor frimodighet. Wesley spurte lederen om de ikke var redde i det fryktelige uværet. Da svarte lederen: «Vår Gud tåler storm!»
Ofte synes vi at vår tro er liten og svak. Men så er det heller ikke spørsmål om VÅR tro er stor eller liten. Spørsmålet er heller HVEM vi tror på. Det er bedre å ha liten tro på en stor Gud enn stor tro på alt mulig annet.
Vi kjenner vel alle til det som hendte 11. september da to fly peiste rett inn i World Trade Senter. I sin bok «Latte med Lucado» forteller Max Lucado om hvordan Gud sendte en helt spesiell hilsen midt inn i katastrofen.
Han forteller om en mann ved navn Frank Sileccia som opplevde et fantastisk syn midt i all elendigheten, der han blant annet fant 47 døde.
«Blant alt det istykkerslåtte fant Sileccia et sju meter høyt kors av stålbjelker... Et primitivt rom var blitt skapt i alt virvaret, og her fikk Frank øye på korset.
Ingen vinsj hadde reist det på plass, ingen sement hadde festet det. Jernbjelkene stod der helt uten menneskelig hjelp. De stod for seg selv, men ikke alene. Andre kors hvilte spredt rundt det store. Forskjellige størrelser, forskjellige vinkler, men de var alle sammen kors.
Flere dager senere skjønte ingeniørene at bjelkene i det store korset kom fra to forskjellige bygninger. Da den ene falt inn i den andre, ble de to bjelkene sveiset sammen av ilden.
Et symbol midt i ruinene. Et kors midt i krisen.
«Hvor var Gud i alt