Av Jens Tomsgård
«Ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5.
Ved Guds Ånd bringer profeten Esaias det herligste budskap til en såret og syk menneskeslekt.
Men dessverre – vantroen er stor og forferdelig også i dag. De fleste tror ikke denne himmelske kunngjøring. De har ikke lyst til ham – legen – som kom til verdens store sykehus. Han er foraktet og aktet for intet.
Men venn, akter du budskapet om den himmelske lege?
Gud være takk, der er legedom for alle sjelens sår!
Menneskenes sår
Mennesket ble såret til døden i Edens hage. Slangegiften trengte inn i sjelens innerste dyp. Synden og døden trengte gjennom til alle. Og fra den dagen har det vært en såret og syk menneskeslekt på denne vår jord.
Ja, syndesårene er mange.
Vi vet også at synden og Satan alltid gir nye sår. «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge», sier Jesus. (Joh 10,10)
Det er alt hva han kan og vil. Stundom opptrer han nok som lege, men hans legedom er bare tom og falsk. Alltid vil den etterlate seg nye smertefulle sår. Hans legedom er livsfarlig. Vokt deg for den!
Men også Gud sårer.
Det vil si: Ved loven vekker han mennesket, så det får se sin synd. «Synden blir levende», som Paulus sier. (Rom 7,9)
Da blir det samme menneske syk og såret og jammerlig inn for Gud. Vi oppdager at det er intet helt på oss fra isse til fotsåle. Alt er sår og byller og friske slag.
Har du sett det?
Frelserens sår
Herlige budskap om Jesu velsignede sår! Han er såret for våre overtredelse. For vår skyld. Vår synd har gitt vår kjære Frelser disse sår. Vi ga ham hans lidelsesdrakt. For vår skyld og i vårt sted ble han såret til døden, forbannelsens død på korset.
Men her var det Gud som handlet.
«Herren lot våre alles misgjerninger ramme ham.» Jes 53,6. Og videre sier Esaias her i vårt kapittel: «Det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom.» (v.10) Ja, i sannhet, «hans sjel bar fram skyldofferet!»
«Såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham.»
Så var ikke Jesu lidelse heller bare legemlig, men Esaias sier også: «Hans sjel har hatt møye.» (v.11) Og Guds Sønn roper under dødens gru på korset:
«Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?» Mark 15,34.
Han bærer vår synd som offerlammet i vårt sted og møter den hellige Gud.
Frelserens sår er vår legedom
Takk, Guds Lam. Guds dyre lam! Takk for legedom i dine sår!
«Ved hans sår har vi fått legedom.»
Vi – syke, sårede og skyldige. Vi – vanhellige, fiendske og døde. Vi – syndere for Gud. Legedom – ved hans sår alene.
Og denne legedommen har vi fått, fått som gave. Gratis. Uforskyldt.
Hør, syke og sårede sjel: Du har fått legedom i Jesu sår! I vår sårede og herliggjorte Frelser er full og hel legedom for alle sårede sjeler.
Vår sjelelege nå er nær,
Den store Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her:
Å kom dog nå til Jesus!
Ja, kom til Jesus, sjelelegen. Og da kan du synge videre:
Ja, Jesu blod gir hjertet trøst,
Jeg har min fred i Jesus.
Det leger sjelens mange brøst,
Jeg gleder meg i Jesus.
Det er velsignet for en syk og såret å finne legedom. Er det slik legemlig, er det enda mer slik åndelig. Det kan alle troende fullt ut bevitne. Derfor synger vi videre med sangeren:
Kjæreste navn i jordens dal,
Kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal:
Jesus, kjære Jesus!
