Av Oskar A. Jørgensen (Arkivet)
At Israel, Guds utvalgte jordiske paktsfolk, formidleren av Guds profetiske ord om en selvåpenbaring av Gud – Jesus Kristus – i tidens fylde, første gang som frelser og forsoner og annen gang som Kongenes Konge, er visere på tidens ur, erkjennes vel av de fleste troende i dag.
Jødefolkets beståen uten fedreland gjennom årtuseners utryddelseskampanje er intet mindre enn et under av himmelens Gud – Jeg er- og beviser Guds ords absolutte pålitelighet, når det forutsier at Israel skal bevares som nasjon til et spesielt oppdrag som er betrodd folket av Herren selv, når «hedningenes tider er til ende».
I det kommende fredsrike, eller tusenårsriket som Joh Åp seier det, - dette riket som Daniel allerede skue da han sa: «Himmelens Gud oppretter i all evighet», blir det gjenfødte Israel den ledende nasjon både politisk og religiøst.
La oss stanse litt i hverdagens jag og mas og betenke når disse mektige profetier skal få sin oppfyllelse: «For fra Sion skal utgå lov og Herrens Ord fra Jerusalem». Mika 4,2.
Når alle nasjoner må underordne seg Herrens lov og Herrens ord, og bekjenne at «Jesus er Herre til Gud Faders ære», da blir det i sannhet fred på jorden.
Herrens ord utgår fra Jerusalem. Det Jerusalem hvorfra Herrens lover skal distribueres over jorden i tusenårsriket, er ikke det gamle Jerusalem, men et nytt.
Dette nye Jerusalem er allerede ferdigbygget utenfor den gamle by, nøyaktig innenfor de grenser som Herren har oppgitt ved profeten Jeremias 31,38-40: «Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten. Og målesnoren skal gå videre rett fram over Gareb-haugen, og så skal den vende seg til Goa. Hele dalen med de døde kropper og asken, alle markene like til Kedrons bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mer rykkes noe opp eller brytes noe ned.»
Innenfor disse grenser finner vi i dag det nye, moderne Jerusalem, Israels hovedstad, fredsrikets hovedstad og sentrum for verdenspolitikken gjennom tusen år.
Israels stilling i fredsriket er dog ikke bare politisk, men også religiøst, det blir et misjonerende folk som forkynner «evangeliet om riket» over den hele jord. «Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!» Sak 8,23.
Da er Israel på nytt kommet inn i Guds plan, den som de forlot da de forkastet Jesus som sin Messias.
Det er den samme tidsperiode apostelen har for øye når han i Romerbrevet redegjør for Israels forhold likeoverfor hedningenasjonene og insprt av sannhetens Ånd utbryter: «For er verden bitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde.»
Herren har lovet at han skal vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og det er begynnelsen til dette vi nå ser i staten Israel.
Englebudskapet om «fred på jorden» blir da en virkelighet; for da går Jesaias profeti i oppfyllelse når han sier: «Jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.»
Styresmaktene på jorden i dag er ufred, urettferdighet, maktsyke, misunnelse, korrupsjon og terror, men vi skimter avsluttningen. Når fredsriket opprettes, da har «freden ingen ende», fred mellom folkene, med mellom mennesker, fred i naturen, sukket som går gjennom skapningen er opphørt, en vidunderlig fred, for fredsfyrsten selv har overtatt styret, og det være megen fred, inntil månen ikke er mere.» Salme 72,7.
Når kan vi så vente å se fredsriket opprettet?
Finnes det noe ord i Skriften som kan klarlegge for oss tidspunktet uten å komme i strid med Jesu svar til apostlene da ved himmelfarten framsatte spørsmålet: «Herre, gjenreiser du på den tiden for Israel? Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Far har fastsatt av sin egen makt.» Apgj 1,6.
Og allikevel oppfordret Herren Jesus oss til å gi akt på tidens tegn som varslet om hans annet komme. Det som skjer med Israel i dag er at usvikelig tegn på at «hedningenes tider» ebber hurtig og sikkert ut, ja i og med at det nybygde Jerusalem i dag er Israels hovedstad, kan man vel ikke lenger fastholde at «Jerusalem ligger nedtrådt av hedninger».
Vi finner denne profeti hos Hos 6,2.
«Han vil gjøre oss (Israel) levende etter to dager. På den tredje dag vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.»
Se på jødefolket i dag. I sannhet er nasjonen blitt levende, det har jordens nasjoner fått føle i mere enn en rettning. Jerusalem er på nytt blitt en løftestein for de forente nasjoner. Dagsaviser inneholder så å si daglig telegrammer: «NTB: Det meldes fra Jerusalem». Løfteslandet, «jordens navle», er atter midt i historiens brennpunkt. I sannhet – Hoseas profeti er allerede delvis gått i oppfyllelse: «Herren vil gjøre oss levende etter to dager».
Guds tidsrekning er noe annerledes enn vår. «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag». 2Pet 3,8.
To tusen år – to dager – må således snart være forløpet etter Herrens tidsregning, og vi måda leve i den annen dags kveldsskumring. «Det skal komme én dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys.» Sak 14,7.
En dag som hverken er dag eller natt, det må være i skiftet mellom de to aftenstunder, like før solen går ned og mørket setter inn.
Vi aner derfor allerede den tredje dags morgenråde, som for de troende – både jøder og hedninger – blir vår kroningsdag da vi blir rykket bort for å møte Herren i himmelrommet.
Men for Israel og verden forøvrig blir den til å begynne med en trengselstid – den antikristelige trengsel. Men når nøden er på det høyeste, roper Israel til Gud, og han svarer med å sende Kristus til unnsetning.
Da Gud gjorde sin pakt med Israel på Sinai, utvalgte nasjonen til å være bærer av Guds åpenbaring, da leser vi om denne begivenhet i 2 Mos 19, 10: «Og Herren sa til Moses: Gå til folket og hellige dem i dag og i morgen. La dem vaske sine klær. På den tredje dagen skal de holde seg rede, for på den tredje dagen skal Herren stige ned på Sinai berg for hele folkets øyne.»
Herren steg ned til Israel på den tredje dag da morgenen brøt frem. Når Jesus stiger ned og setter sine føtter på Oljeberget og forkynner pakten med Israel vil det sikkert skje tidlig om morgenen den tredje dag. Da skjer det store under som aldri er blitt noen nasjon til del, at hele nasjonen blir gjenfødt på én dag, og annen del av Hoseas profeti blir oppfylt: «På den tredje dag vil han oppreise oss, så vi lever for hans åsyn», et frelst gjenfødt og lykkelig folk. Da går løftet til Maria ved engelen Gabriel i oppfyllelse da han sa om Marias sønn: Gud, Herren skal gi ham hans far, Davids trone, og Davids trone har aldri vært reist noen annet sted enn i Jerusalem i staten Israel.
Herrens komme i luften for å hente sin menighet må være nærmere enn vi aner. La da ingen av oss som bekjenner Herrens navn, ha våre teltplugger så fast i jorden, at vi skal bli til skamme ved hans åpenbarelse. «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Luk 21,28.
La oss lytte intenst etter lyden av Herrens fortrinn, så vi kan være beredt til å lile ham i møte, mens lovsangen toner imot ham: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Hosianna i det høyeste.»
