Av Per Sverre Bårdsen
Overskriften er hentet fra Efeserbrevets tredje kapittel, vers 20. I samme brev, kapittel 1 vers 19 leser vi om at Guds makt er overveldende stor for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.
Flere ganger leser vi i Bibelen om at ingen ting er umulig for Gud, ingenting er for vanskelig for han.
Bibelen har flere avsnitt der vi leser om at Gud gjør noe som ingen forstod eller kom på å be om. En slik fortelling finner vi i andre Mosebok 14. Jødene hadde nettopp sluppet ut av fangenskapet i Egypt. Farao angret og satte etter dem med stort krigsmannskap – 600 utvalgte vogner pluss mange andre vogner. Da jødene oppdaget at egypterne kom etter dem, ble de livredde, og lot frustrasjonen gå ut over Moses : Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt? La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Da gjorde Gud det utenkelige, og som var langt ut over det noen bad om eller kunne forstå. Gud sa til Moses: Løft staven din og rekk den ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen.
Folket fikk virkelig erfare Guds veldige kraft. Men da folket etter en tid kom til ørkenen Sin, knurret de igjen mot Moses og Aron: Å, om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i landet Egypt da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi var mette! Nå har dere ført oss ut i ørkenen for at hele folkemengden skal dø av sult.
Igjen gjorde Gud noe som var langt ut over det de bad eller forstod. Han lot det regne brød fra himmelen! Hvem kunne tenke på å be om noe slikt? Eller hvem var i stand til å forstå dette? Hver morgen kom brødet fra himmelen, nok til den dagen. Ingen hadde sett dette før, så de sa: MAN HU? Det betyr på norsk: Hva er det? Herav ordet vi bruker: MANNA.
Enda senere – til tross for disse veldige under – klagde folket igjen:
Å, om vi hadde kjøtt å ete! Vi minnes fisken vi åt i Egypt, og som vi fikk for ingenting, og gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken! Nå vansmekter vår sjel, for her er ingenting! Vi ser ikke annet for våre øyne enn mannaen.
Da Gud nå lovte dem kjøtt, ikke bare for en dag eller to dager eller fem dager eller tjue dager, men for en hel måned, til det kom ut av nesen på dem, ser det ut til at også Moses kom i tvil. Han sa: Seks hundre mann til fots teller det folket som jeg går i følge med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! Skal de da slakte så mye småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem?
Guds svar: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det vil gå deg som jeg har sagt, eller ikke.
I Sakarias 8 leser vi om Guds løfter til Israelsfolket. Løftene kunne høres utrolige ut for dem, men Gud sa: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon de da også skulle være umulig i mine øyne?
Så kan vi gå innom NT og tenke på den gangen Maria fikk besøk av engelen Gabriel. Budskapet han forkynte var overveldende. Hun skulle få en sønn som skulle være stor og kalles den høyestes Sønn. Han skylle få Davids trone og være konge til evig tid.
Maria kunne ikke skjønne dette, hun hadde ikke vært sammen med noen mann. Gabriel avsluttet sitt budskap med ordene: For ingenting er umulig for Gud.
Også du som er en troende har fått del i noe som går langt ut over vår forstand. Gud var i Kristus og forlikte deg med seg selv, så han ikke tilregner deg dine overtredelser. Med ett offer har Jesus for alltid gjort deg fullkommen. Skyldbrevet ditt er utslettet, alle dine overtredelser er tilgitt – bare på grunn av Jesu frelsesverk!
Ja, i sannhet, Gud kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår.. Ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.
