Det er et området i Israel som har stor oppmerksomhet. Det omtales med forskjellige navn. Noen sier Vestbredden og andre okkupert land.
Det aller meste av fortellingene i Bibelen er fra Judea og Samaria. Da Gud ledet Abraham til Israel, kom han inn i landet ved dagens Nablus i Samaria. «Og Abram drog gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund. Kana'aneerne bodde den gang i landet. Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbaret seg for ham.» 1Mos 12,6-7.
I noe nyere tid så er det gjort internasjonale avtaler med jødene om landet Israel. I 1917 var det engelske statsledere med utenriksminister Balfour, som laget erklæringen om et nasjonalt hjemland for jødene i fedrenes land. San Remo avtalen i 1920 følger opp denne erklæringen og det blir godkjent i folkeforbundet i 1922. Tiårene som fulgte handler om å gjøre områdene i Midtøsten selvstendige, og ulike nasjoner får tildelt mandatområder. Storbritania får området Palestina, som er navnet på regionen. Målet er fred og trygghet for de som bor der. De lykkes ikke, og trekker seg ut av området i 1948. FN legger frem en delingsplan for fred, for hver part i område, og Israel takker ja til det område de får tildelt. Araberne svarer med krig mot den jødiske staten som er opprettet på nytt i fedrenes land. Jordanske myndigheter tar Judea og Samaria. Siden området er gitt til Israel, lykkes de ikke med å annektere fjellområdet.
I 1967 ble det på nytt en forsvarskrig for Israel, og Jordan trekte seg ut av Judea og Samaria. Og jødene kom tilbake til både Gamlebyen og Davidsbyen i Jerusalem. Siden den gangen er det gjort mange avtaler for landet mellom arabere og Israel. Norge har vært en viktig aktør for avtaler, og de går under navnet Oslo- avtaler. Det handler om at Israel gir land fra seg i bytte for fred. Dette har ikke ført frem til noen fred, og områder som har gitt oss mye bibelhistorie og frelsesdokumentasjon, er under stadig press fra internasjonale interesser. Det er underlig at det er slik.
Herren selv sier: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by. Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles det hellige berg.» Sak 8,1-3.
