Av Kurt Urhaug
Det er skrevet mange sanger om Jerusalem. «Jerusalem av gull» er en av de mest kjente sanger, og er skrevet av Naomi Shemer. Det var i forbindelse med Israels nasjonaldag 14.mai 1967 at det ble arrangert en sangkonkuranse. Den som går på scenen og synger sangen er Shuli Nathan, en ung jente og er soldat i den Israelske hæren
Hun er ingen profesjonell sanger, men fikk likevel delta. Med en enkel gitar synger hun sanger som handler om lengselen etter Jerusalem og den betydning byen har for jødens hjerte.
På denne tiden er Israel i en spent krigssituasjon. De arabiske landene mobiliserer til en utslettelseskrig av staten Israel. Alle militære ressurser blir flyttet til den israelske grensen. I sør står Egypt. Libanon har alt okkupert øst- Jerusalem med Judea og Samaria. I nord er syriske styrker lenge vært langt nede i Galilea, og skyter på jødiske bønder, skulebarn og fiskerne på Genesaretsjøen. Israel må gjøre tiltak for å beskytte sine innbyggere.
Dette er hverdagen i Israel når den unge israelske soldaten, Shuli Nathan går på scenen med gitaren og tre vers av sangen; Jerusalem av gull.
Da hun var ferdig med å synge sangen, er de mange tusen fremmøtte lamslåtte. Det ble en underlig atmosfære i hele salen. Applausen og gleden over det tilhørerne hadde hørt var overveldene. Det var som hele salen overtok hva som skulle skje videre i programmet, og da Shuli Nathan måtte synge sangen en gang til, var alle i salen med og deltok. Sangen satte ord på det jødene lengter etter, ser opp til og beundrer; Jerusalem.
Din duft er som krystallklar vin,
fylt med furus duft.
Og kveldens vind på sine vinger,
bærer kirkeklokkens klang.
Dine trær og dine stener sover i sin søvn,
Staden som på berget ligger
har i sitt hjerte en mur.
Kor: Yerushalaim, Guds stad av gull.
Av kobber, full av lys.
For dine sanger vil jeg være
en harpe for deg.
Alle dine brønner er uttørket,
din markedsplass er tom.
Ingen ser til tempelplassen,
og Gamlebyen er ei vår.
Fra Oljebergets mange huler
lyder ånders rop.
Og ingen går til Dødehavet igjennom Jeriko.
Med min sang jeg kommer til deg,
med kronen i min hånd,
som jeg setter på ditt hode.
Den minste av dine barn,
For ditt navn brenner mine lepper
som av serafers kyss.
Jerusalem jeg aldri glemmer, du er en by av gull.
Sangen er en bønn til Israels Gud. Teksten er ord og utrykk som Gud selv bruker om byen. Forfatteren fann ordene som hver jøde kjenner i sitt hjerte. Det hele kan minnes jødens bønner ved elvene i Babel: «Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord? Glemmer jeg deg,' Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!» Sal 137,4-6.
Fra 1948 har Jordanske myndigheter okkuperer sentrale deler av Jerusalem. På Oljeberget, øst for byen, er det mange tusen jødiske graver. Araberne lager veier og bruker gravmonumenter til brostein og sanitæranlegg. Det er ingen tilgang til Klagemuren eller tempelområdet.
Shuli Nathan blir invitert til å synge sangen for israelske soldater i Sinai-ørkenen. Det hele skulle vær en intern samling og sette mot i soldatene ved fronten mot Egypt. I det Shuli Nathan forbereder seg til å møte sine medsoldater, kommer det meldinger fra Jerusalem: Jordan har på oppfordring av Russland, blandet seg inn i krigen og vil okkupere hele byen. Når Israel skal forsvare seg, gjør de fremrykking mot både Judea og Samaria. I Jerusalems står plutselig israelske soldater ved Vestmuren. Forsvarsministeren Moshe Dayan går ned til gamelbyen og er på historisk og hellig grunn.
I Sinai-ørkenen blir det da skrevet et nytt vers til Jerusalems sangen, og Shuli Nathan synger:
Vi er tilbake til dine brønner
og til din markedsplass.
Basunen lyder på tempelfjellet,
og Gamlebyen er vår.
Til Oljebergets huler strømmer
titusen stråler av sol.
Og vi går ned til Dødehavet
igjennom Jeriko.
Begivenhetene i juni dagene 1967 er av profetisk betydning. Sangen er en bønn til Gud for byen Jerusalem, og Gud svarer på nasjonens bønn. Det er ikke det israelske forsvar eller gode taktiske grep i en krigssituasjon som en lykkes med, men det hele var nasjonens bønn til Gud. Dette er en viktig lærdom både for Israel og andre. Jerusalems har ingen militær forklaring, men det har en profetisk forklaring. «Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende.» Lk 21,24. «For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap...» Joel 3,6.
Det er mange ord i sangen som er fra profetens munn: «Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd. Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden! Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!» Jes 62.
Jerusalem av gull er ikke den eneste kjente sangen om Israels hovedsted. Det ble skrevet flere sanger av Kong David. Tekstene er aktuelle og levende, 3000 år gamle.
Jeg gleder meg over dem som sier til meg:
Vi vil gå til Herrens hus.
Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
Jerusalem, du velbygde!
Du er lik en by som er tett sammenføyd.
Dit drar stammene opp, Herrens stammer,
som et vitnesbyrd for Israel, for å prise Herrens navn.
For der er dommerseter satt fram, troner for Davids hus.
Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!
Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!
For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si:
Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der,
vil jeg søke ditt beste. Salme 122.
Jødene har denne våren kommet til Jerusalems og feiret Herrens høytider, påske og pinse. Og salmisten sier det på denne måten: «De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» Sal 126,6.
Det er Herrens løfte som går i oppfyllelse: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld. Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.» Sak 8,4-6.
