Av Eivind Flå
Salme 51,12: «Gud, skap i meg et rent hjerte,
og forny en stadig ånd inne i meg!»
Esek 36,26: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere.
Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.»
I Jerm 17,9 beskrives den harde og brutale sannheten om det naturlige mennesket, slik vi alle er født inn i denne verden: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det?» Menneskets hjerte er uhelbredelig. Det lar seg ikke lege. Uansett hvor hardt vi strever for å forbedre det, vil det forbli det samme. I møte med Guds hellige lov, bringes vi derfor til erkjennelse: Det er ikke håp for slike som meg! Det er og blir et umulig prosjekt å få skikk på det gamle mennesket! Den kjente forfatteren og apologeten, C.S. Lewis, har sagt det så treffende: «Intet menneske vet hvor elendig man er før man har forsøkt veldig hardt å være god.»
I Matt 7,11 beskriver Jesus sannheten om oss mennesker slik: «Når da dere, som er onde…» Og videre i Matt 15,19: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.» Dette er Bibelens tale om våre harde steinhjerter. I Matt 19,17 slåes det fast: «Det er bare én som er god!»
Salme 51 handler om en kong David som er brakt til smertelig og dyp sannhetserkjennelse, både når det gjelder hvem han selv er, og hvem Gud er. I Salme 51,12 vender han blikket bort fra sitt håpløse, urene og svikefulle hjerte, og roper til Gud i sin nød: «Skap i meg et rent hjerte.» Det hebraiske ordet som brukes her for å skape, «bara», er det samme som brukes i 1 Mos 1,1, da Gud skapte himmel og jord. «Bara» handler om å frembringe noe av intet. I Salme 33,9 forklarer skapelsesberetningen slik: «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.»
Når Gud skaper et rent hjerte i et menneske, da frembringes altså noe som på ingen måte er der i utgangspunktet. Det handler om et skapelsesunder. Hva er hemmeligheten? Svaret er å finne bl.a. i hva Herren sier i Jes 55,3: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.»
Så blir altså intet menneske frelst ved å gjøre noe, men ved å høre et bestemt budskap om en bestemt person: Jesus! Budskapet om et nytt og rent hjerte, er organisk knyttet til budskapet om syndenes forlatelse i Jesu blod. I Apg 10,43 åpenbares vår eneste redning: «Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.»
Å motta syndenes forlatelse, uforskyldt og ufortjent, av bare nåde – det er det motsatte av selvforbedring. Gud gjorde det umulige mulig ved å sende sin sønn til soning for våre synder. Det hele oppsummeres i Rom 8,3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
I Ordspr 4,23 står det: «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Paulus utdyper dette i Gal 2,19-20: «For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.»
Alt hva du mangler i deg selv, det har du i Jesus! Det nye og rene hjerte handler om hva vi har og eier i Ham! Øivind Fragell (1914-93) har formulert det så enkelt og klart: «Sjelen den trenger til hvile. Hva kan vel bringe den ro? Skal jeg kun frykte og tvile? Nei, jeg på Jesus vil tro! Det eneste håp som jeg eier, det har jeg, å, Jesus i deg. Jeg bringes til ro ved enkelt å tro, at du døde på korset for meg.»
