Av Jan Veiby
«Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd,
jeg skal ikke rokkes». Sal. 16,8.
Salme 16 er en Messiansk salme. Den er skrevet av David – under Åndens inspirasjon.
Men i dypest forstand er det en profeti om den Herre Jesus Kristus. Både Peter (Ap. Gj. 2,25flg.) og Paulus (Ap.gj. 13,35 flg.) bekrefter dette.
Samtidig er salmistens ord sant for enhver som har tatt sin tilflukt til Herren.
«Jeg setter alltid Herren (fram)for meg».
Det er livets lykke for et Guds barn å leve i nærkontakt med sin Frelser og Herre. Ha sitt øye festet på ham. Da får man nytt mot og ny kraft. Et hjerte som hviler i Guds kjærlighet og omsorg. Da vil vi erfare sannheten i Salomos visdomsord: «Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette» (Ord. 3,6).
Sett Herren foran deg - så har du et mektig vern mot fristerens angrep. Herren er ditt skjold.
Sett Herren foran deg - så har du en rik kilde til trøst og glede. «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam» (Sal. 34,6).
Sett Herren foran deg – så får du styrke og hjelp i alle situasjoner. For det er kraft i å se på Jesus. Kraft til å leve, tjene og stride. «Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse» (Hebr. 12,3).
«Han er ved min høyre hånd».
Å ha Herren ved sin høyre hånd betyr å ha den sterke beskytter ved sin side. Han som er vår forsvarer og bevarer. «Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd» (Sal. 121,5). Vår høyre hånd er et uttrykk for svakhet og avhengighet. Guds høyre hånd er derimot et vitnesbyrd om allmakt, bevarelse og seier. «Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din mildhet gjør meg stor» (Sal. 18,36). Hvor godt det da er å kunne legge sin svake og skjelvende hånd i Den Allmektige Guds veldige hånd. Da må vi si som Asaf: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet» (Sal. 73,23-24). Slik skal vi få vandre i Herrens nærhet. Med Ordets lys og Åndens veiledning.
«jeg skal ikke rokkes».
Her understreker David sin trygghet. Både i liv og i død. Mange ting kan møte oss under vandringen, men ikke noe skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Vi bygger på sikker grunn. Jesus Kristus og hans fullbrakte frelsesverk er troens ankerfeste. Og oppstandelseshåpet skal ikke bli til skamme (Sal. 16,9-10).
I Sal. 62 leser vi også om Davids tro og tillit til Herren. «Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget» (v.3). Men i v. 7 sier han: «Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes». Nå utelater han ordet «meget». Han har fått en større tillit og hvile i Herren.
«De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står for evig» (Sal. 125,1).
