Av Kurt Urhaug
Den første påske ble holdt i Egypt. Lammet ble slaktet og blodet ble strøket på dørstolpene med en Isop stilk. Kong Salomo omtaler Isop som en plante som vokser ut med veggen (4 Kong 4, 33).
«Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet i skålen på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene. Og ingen av dere skal gå ut gjennom sin husdør før om morgenen.» 2Mos 12,22.
Blodet på dørstolpene var til liv for folket. Der de ikke hadde blodet på dørstolpene, døde den yngste i familien. Dette var også blant dyrene. Hele Egypt ble rammet. Herrens dom var over landet. Med et slaktet lam for hver familie og med blodet på dørkarmene, utfrir Herren Israels folket fra Faraos jerngrep.
Der blodet, renselse og fornyelse blir ofte isopstilken omtalt. Den første påsken har mange forbilder på Jesus som vårt påskelam (1 Kor 10,4).
Renselse
Bibelen forteller om å være spedalsk. Da måtte en holde avstand til andre mennesker. Det var smittsom, og en måtte gjøre grep for å hindre smitte. Men utgangen av det hele var å bli erklært frisk. Handlingen ble gjort av presten. «....da skal presten befale at det for den som lar seg rense, skal tas ut to levende, rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop.» 3Mos 14,4.
Den ene fuglen (due) og blodet ble skvettet 7 ganger med en isopkvast på den syke. Den andre fuglen ble sluppet fri. Og på grunn av blodet fra den døde fuglen, ble den spedalske erklært frisk, - og den friske kunne løfte blikket og sin ånd oppover i takknemlighet – nett slik som den frie fuglen. Det er dette David har i sinnet når han ber: Sal 51,9:
«Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø! Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!»
Dette er forbilde på Guds frelse. Vi leser at:..... «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1Joh 1,7. Og vi løfter vårt sinn og søker ham i takknemlighet. «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» Kol 3,1.
Renset presteskap
Prestene i templet opplevde å bli urene. Da kunne de ikke gjøre tjeneste i templet. Handlingen med å rense seg et presteskap er omtalt i 4 Mos 19. Det har sammenheng med en rød kvige som skulle brennes på Oljeberget. Det var utenfor leiren. Asken ble sammen med vann til renselse for prestene. Også her blir isopkvisten omtalt. «Og presten skal ta sedertre og isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden, der hvor kvigen brennes.» 4Mos 19,6.
Hele denne handlingen forteller evangeliet om Guds frelse. En kristen er alltid ren. Jesus sa: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» Joh 15,3.
Men Jesus vasket disiplenes føtter. Her var det mye sand og rusk mellom tærne. Men vandringen vår er det noe som gjør oss urene. Det kan være tankene våre. Plutselig kommer urene tanker i hode, eller en ser med øynene noe som en ikke har godt av. En kontrollerte det ikke. Det hele var så uforskyldt. Men Guds frelse er komplett og helhetlig at den har tenkt på alt. Midt i hverdagen og det saker som skjer rundt meg og i meg, men likevel står jeg ren og rettferdig, himmelen verdig. Det er på grunn av Jesus. Den røde kvigen i 4 Mos 19 er et forbilde på Jesus. Jesus døde utenfor leiren. «For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» Heb 9,13-14.
På Golgata
«Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! Det stod et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.» Joh 19,28f.
Isop er en liten plante, men likevel sentral i begivenhetene der Guds frelse blir dokumentert. Isopstilken har fått en viktig oppgave; det er å synliggjøre blodet. Det er Jesu blod som betyr liv, renselse og frigjøring fra lenker å bånd, til ny vandring og tjeneste for Herren. Til minne om isopstilken og blodet, festes en Mesusa på dører i alle hjem og offentlige bygg over hele Israel, - til minne om den første påsken, og hva blodet fra lammet fikk bety.
