Av Sigmund Måge
Nøkkelordet er: Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Johs. 20, 31.
Johannes portretterer Jesus som Guds Sønn. Derfor går hans ættetavle helt tilbake til den for oss ukjente evighet. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Johs. 1, 1-2.
Om inkarnasjonen leser vi: Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johs. 1,14. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Vers 17.
Døperen Johannes har sterke vitnesbyrd om Jesus. Ja, han sier med få ord hvorfor Jesus Guds Sønn kom til vår jord – for å bli Guds offerlam.. Se der Guds lam, som bærer verdens synd. Vers 29a. Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler. Da han fikk se Jesus kom gående, sa han: Se der Guds lam! Vers 35-26
I kapittel 2. leser vi om Jesu første under. Det går an å legge vekten på at vann ble til vin. Men det er ikke det som er hovedsaken. Hovedsaken leser vi i vers 11: Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.
Johannes 3, 16 er jo Bibelens hovedbudskap i en sum: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
At Nikodemus ble overbevist og kom over på Jesu side, ser av hans senere reaksjoner. De fleste av rådsherrene var kritiske og fordømmende overfor Jesus. Dette leser vi om blant annet i kapittel 7. Her skiller Nikodemus seg ut og sier i vers 51: Vår lov dømmer da vel ikke en mann uten at en først har hørt på ham og fått vite hva han har gjort. I kapittel 19 leser vi om da Jesus ble tatt ned av korset og lagt i graven. Da dukker Nikodemus opp igjen: Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund- vers 39b.
Kapittel 4 forteller oss om Jesu samtale med den samaritanske kvinnen ved brønnen. Hun kom til tro på at Jesus var Messias, og hun vitner for sine medborgere – vers 29: Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? Jo, han var Messias Guds Sønn. Det ble vekkelse i Samaria og Jesus ble der i to dager.
Jesu forkynnelse var radikal og mange trakk seg unna. Dette leser vi i siste del av kapittel 6. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi vet at du er Guds Hellige! - vers 67-69. Peter visste at Jesus var selve Ordet – Messias Guds Sønn
Det er bare Johannes som skriver om kvinnen som ble grep i hor og ført fram til Jesus av de skriftlærde og fariseerne. (Johs 8, 1-11) Nå tar vi ham – tenkte de! De hadde oppdaget at Jesus hadde medynk og omsorg for de som det hadde gått galt for – samtidig som han var ekstremt lovlydig. Nå setter vi ham fast!
Messias Guds Sønn ble aldri svar skyldig. Hva han skrev i sanden foran kvinnen og hennes anklagere er det mange som har lurt på. Det han skrev og hans ransakende ord, hadde den effekt at anklagerne forlot «rettssalen» en etter en – de eldste først. Til sist var det bare Jesus og kvinnen som var igjen. «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!»
Disse ord av Jesus er det mange av oss som har fått høre. Det førte til et nytt liv og en ny vandring.
Hele siste del av Johannes-evangeliet (Kapittel 11-21) er viet Jesu siste reise og opphold i Jerusalem i forbindelse med påsken. Vi har beretningen om Lasarus som blir oppvekket fra de døde og Jesus sitt inntog i Jerusalem på Palmesøndag.
Det er bare Johannes som gjengir de viktige og intime talene Jesus holdt overfor sine egne disipler – hvor Jesu yppersteprestlige bønn (Kapt. 17.) i særdeleshet er sentral.
Alle evangelistene omtaler Jesu død og oppstandelse, samt ordren om å fortelle dette videre. De var lydige. Derfor er vi mange som nå - totusen år senere - kommer til tro på Jesus Kristus Guds Sønn.
