Av Sigmund Måge
Et nøkkelvers til vårt tema er: For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Luk. 19,10. Her gjelder ingen begrensning – det som var fortapt -. Dette omfatter jøder, samaritanere og hedninger.
Når Lukas skal beskrive Jesus som Menneskesønnen, går ættetavlen fra Josef og helt tilbake til Adam. (Se kapittel 3, 23-38).
Lukas er den som gir oss best kjennskap omstendighetene rundt Jesu fødsel. Det er vel få eller ingen tekster som er bedre kjent enn jule-evangeliet Luk. 2. 1-20.
Det er bare Lukas som forteller om Jesus som tolvåring i templet (Les Luk. 2, 41-50) Jesus åpenbarte allerede her at han var mer enn en vanlig tolvåring. Det står så vakkert i vers 51-52: Så gikk han med dem og kom til Nasaret og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
Resten av ungdomstiden er ikke omtalt i Bibelen. Tradisjonene mener at Josef døde mens Jesus var ganske ung. Jesus var den eldste av fire brødre og et ukjent antall søstre, og han måtte nok ta et tak til familiens beste.
I likhet med Matteus og Markus forteller Lukas om Jesu dåp (Se Luk. 3, 21-22) og fristelse i ørkenen (Se Luk. 4,1-13).
Etter fristelsen i ørkenen drar han tilbake til Galilea og ankom Nasaret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen. Møtelederen gav ham profeten Jesaja. Jesus leste fra kapittel 6, 1-2. Her i Lukas lyder det slik: Herrens ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige.. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.....
Så skjedde noe merkelig: Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham. Han begynte med å si til dem; I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørenes deres. .Jesus hadde unnlatt å lese det siste som sto i Jesaja : ...og en hevnens dag fra vår Gud.... Hvorfor unnlot Jesus å lese dette? Svaret er enkelt: Nå var det et nådens år. Hevnens dag hørte fremtiden til.
Forsamlingen i Nasaret tok dessverre ikke imot budskapet til Jesus.
I Luk. 5, 18-26 leser vi om den lamme mannen som ble firt ned midt foran Jesus fra en åpning i taket. Jesus tilgav mannen hans synder og helbredet ham. De skriftlærde og fariseerne mislikte det de så og hørte. Da sier Jesus til dem: Men dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – så talte han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp og ta din seng og gå hjem til ditt hus. Vers 24.
Det er mange ting Lukas er alene om å fortelle. Blant annet: Den barmhjertige samaritan kapt. 10, Fariseeren og tolleren i templet kapt. 18, Den rike mann og Lasarus kapt. 16 og de tre liknelsene i kapittel 15; Den bortkomne sauen, Den tapte mynten og Den fortapte sønnen.
Alle disse tre liknelsene er Jesu svar til fariseerne og de skriftlærde om hvorfor han tok imot tollere og syndere. Under vekkelsestider har en tale over disse liknelsene ført mang en forvillet sjel hjem til Faderhuset.
I likhet med alle evangelistene taler også Lukas om endetiden. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og herlighet kapt. 21, 27
Alle evangelistene skriver om påskens store begivenhet – Jesu død og oppstandelse. Alle skriver om hvor overrasket disiplene var over at Jesus var stått opp. Dette til tross for at han ved flere anledninger hadde fortalt dette. Hvordan kunne det ha seg slik? Gud ville det slik! Oppstandelsesunderet skulle bli så overveldende at de første kristne kunne ofre alt for å forkynne denne store sannhet.
Helt til sist tar vi med at det bare er Lukas som skriver i detaljer om Emmaus-vandrerne. (Kapt. 24.) Vi lar deres vitnesbyrd avslutte denne artikkelen: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss. Vers 32.
