Av Jan Veiby
«Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» 1 Kor. 5,8.
Paulus har her jødenes påskehøytid i tankene. Slik som jødene før påske sørget for å fjerne all surdeig fra sine hus, skulle korinterne kvitte seg med det urene. «Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (v.7).
Israels første påske ble feiret i Egypt (2 Mos. 12). Innenfor de blodbestenkte dører holdt Israels barn høytid. Lammet ble deres redning. Det stedfortredende offerlam, hvis død og blod gav dem frelse. Det var lammets blod Gud var opptatt av. «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi» (2 Mos. 12,13). Så skulle de spise lammets kjøtt, stekt over ilden, med hode, føtter og innvoller. Sammen med usyret brød og bitre urter. Lammets blod sikret deres frelse fra dommen. Lammets kjøtt skaffet dem føde og livsbehov. Det stekte lam var deres festmåltid denne minneverdige natt. Slik er Kristus for oss i dag. Hans blod gjelder for Gud. Det har brakt oss en evig forløsning. Hans person, liv og gjerning er vår åndelige føde. Han sier selv i Joh. 6,51: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv».
Påskehøytiden skulle feires med usyret brød i 7 dager. Surdeig står alltid i Skriften som et bilde på det onde. Det være seg synd og urenhet, eller falsk lære. Noe som sakte og langsomt forderver og ødelegger det nye liv.
Lærdommen i dette er at rettferdiggjørelsen må ledsages av helliggjørelse. Det nye liv skal åpenbares i en ny vandring. «Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler» (Jak. 1,21).
«Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse» (1 Pet. 2,1). Lev det nye livet i Åndens kraft. Rens syndens surdeig ut ved at du spiser av Guds levende ord. Ta til deg av den åndelige mat. Da mister synden sin makt. Lev i et nært og fortrolig forhold til din Frelser.
Kristus er vårt påskelam, som ble slaktet èn gang for alle. Nå skal kristenlivet, dag for dag, være som et høytidsliv. I hellig vandring. Til Guds ære. Men høytid og urenhet passer ikke sammen. «Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt» (2 Kor. 7,1). For vi lever i en vedvarende påskehøytid som begynte med Frelserens oppstandelse, og varer fram til de frelstes oppstandelse.
Derfor skulle måltidet spises i reisedrakt. «På denne måte skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden» (2 Mos. 12,11). Guds folk er som pilegrimer på hjemvei til et bedre fedreland. Rede til oppbrudd når som helst.
«Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren» (1 Joh. 3,3).
