Av Håkon C. Hartdvedt
I en vanskelig situasjon ble en av hovedpersonene i en filmserie minnet om fyndordet i overskriften. Fyndordet kan vel enkelt oversettes med «La det gå – la Gud» – eller med flere ord: Gå til Gud med det som tynger deg – og legg det fra deg hos Ham.
La meg ta dette litt videre: Hva skal vi gi slipp på? Hva skal vi gå til Gud med? La meg ta noen punkt på det.
Gå til Gud med din synd
Du kan ikke kalle deg kristen og leve i synd. Synden må du gå til Gud med. Og Gud oppfordrer oss til det. I Jesaja 1, 18 leser vi: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Videre sier Johs 6,37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Og så får vi legge av vår synd ved å bekjenne den for Han, slik 1. Johs. 1,9 forteller oss: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Gi din vilje til Gud
Under krigen skrev Haldis Moren Vesaas:
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.»
Diktet er også hentet fram nå i koronatiden, og maner oss til å stå sammen mot pandemien, slik Moren Vesaas mante til at vi skulle stå sammen under 2. verdenskrig.
Ny Herre
Når jeg trekker det fram her, er det for å si to ting. Først: Når du tar imot Jesus heter det heller ikke EG lenger. Nå er det GUDS vilje som skal være rådende i ditt liv. Om du har gjort store ting for Jesus, er det ikke verdt noen ting på dommens dag, hvis du har levd i strid med Hans vilje, uten å bekjenne din synd. Så sterke ord sier Bibelen om dette: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn, men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!» Luther sier: «Det er menneskelig å falle, men djevelsk å bli liggende.» Dvs.: Vi faller alle i synd, men som kristne kan vi aldri slutte å kjempe imot den. Den dagen vi godtar det Bibelen kaller synd, stiller vi oss i stor fare.
Det andre er at vi kan ikke holde det gode budskapet for oss selv. Bibelen forteller at vi skal være sjelevinnere og levende steiner – og vinne andre for Jesus. Publikum er vi ikke kalt til å være.
Gå til Gud med dine bekymringer
Det er herlig at vi kan gå til Gud med vår synd. Og vi skal også få gå til Ham med våre bekymringer. Bibelen sier: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»
(Fil 4, 6-7)
Gå til Gud med anklagene mot deg
Vi skal også få gå til Gud når vi blir anklaget av Satan.
Han unner oss ikke det nye livet, og vil gjøre alt for å frarøve oss frelsen. Men Bibelen sier: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Romerne 8,1.) Og i Romerne 3, 22-24 står det: «- For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet.. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.»
Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. (Johs. Åp. 12,10)
Selv om vi har bekjent, kan vi finne på å anklage oss selv.
Da skal vi ta til oss 1. Johs 3,20:
«..for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.» (1. Johs 3, 20)
Gå til Gud med stress og kav
Vi kunne ført på flere punkt, men her lar vi det bli med å trekke fram ett til:
Vi skal få komme til Gud og finne daglig hvile hos Ham.
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile,» sier Matt. 11,28.
Det skal vi også få ta til oss.
