Av Sigmund Måge
Et nøkkelvers er Markus 10, 45: For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.
Markus starter evangeliet sitt med å fortelle om døperen Johannes og hans tjeneste. Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Mark 1,4. Dette førte til stor vekkelse. Og hele Juda-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder Mark. 1,5.
Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. Mark. 1, 9-11
Johnn Hardang sier det omtrent slik: Folket ble kvitt sine tunge syndesekker, da de steg opp av vannet. Men da Jesus steg opp fra Jordan, hadde han tatt på seg hele verdens syndesekk.
Jesus ble Guds tjener i høyeste potens og dette preger hele Markus-evangeliet.
I sin introduksjon av Markus-evangeliet skriver Norsk Studiebibel: Mens Jesus i Matteus-evangeliet fortrinnsvis skildres som himmelrikets Messias-konge, blir han hos Markus beskrevet mer som Herrens kraftfulle tjener. Og mens Matteus i sitt evangelium har med en rekke av Jesu taler og lignelser, er stoff av denne art sparsomt hos Markus, f. eks. er hele bergprekenen utelatt. I stedet beretter Markus vesentlig om Jesu underfulle, guddommelige gjerninger. De forskjellige fortellinger fremhever Jesus som herre over sabbaten, over demonene, over naturkreftene, over døden, og fremfor alt over synden. Han har – som den eneste – makt til å forlate synder.
I kapittel 1, versene 30-31 leser vi om Peters svigermor som lå til sengs med feber. Han (Jesus) gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Og feberen forlot henne, og hun tjente dem. Jesus tjente Peters svigermor med et helbredelsesunder. Dermed kunne hun tjene de andre.
Markus forteller om begge brødunderne. Her ser vi igjen Jesus som tjeneren.
Det første brødunderet leser vi om i kapittel seks. Det begynte med at Jesus så at apostlene hadde behov for å komme litt avsides. Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt - vers 31a. Men de fikk slett ikke være for seg selv. Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget - vers 34. Jesus hadde nød for deres åndelig ve og vel, men så også deres fysiske behov. Han velsignet de fem brødene og de to fiskene. Og de spiste alle og ble mette - vers 42. De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann – vers 44
Det neste brødunderet leser vi om i kapittel åtte. Igjen får vi en demonstrasjon av Jesu omsorg og tjenersinn. Jeg har inderlig medynk med folket. For de har vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise – vers 2. Denne gangen var antallet omkring fire tusen. Igjen het det: Alle spiste og ble mette – vers 8a
I Markus kapittel ti leser vi om at nå er Jesus på vei opp til Jerusalem. Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skiftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, og de skal håne ham og spytte på ham, hudstryke ham og slå ham i hjel. Og etter tre dager skal han oppstå – vers 33-34.
Jesus tjente til det ytterste – han gav sitt liv for oss. Noen mener at det var en misforståelse at Jesus ble dømt til døden. Han var jo slikt et godt menneske og han viste oss den rette måte å leve på. Et slikt syn viser at man ikke har forstått hva som er hovedsaken i evangeliet. Derfor avslutter vi denne artikkelen med å gjenta nøkkelverset: For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.
