Av Sigmund Måge
Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen Rom. 13,11.
Det var i slutten av februar måned for omkring tretti år siden - en kald og snørik februar. I mitt arbeid med bibelspredning var jeg på besøk i Arendals-området. Jeg var invitert som gjest hos misjonsvennene Halvor og Sigrid Høgeli. Det falt naturlig å kommentere den strenge vinteren. Og som et forsøk på å være positiv sa jeg: «Vet du hva Halvor – nå forlenges dagene med omkring fem minutter hver dag». Og så kom det stille fra Halvor: «Og så er vi en dag nærmere våren».
Halvor sine ord ble en preken for meg. Tenk – en dag nærmere våren. Mine tanker gikk til Romerbrevet 13,11 siste del: ...for frelsen er oss nærmere nå en da vi kom til troen.
Det er ikke frelse i betydning av omvendelse Paulus her minner oss om. Men den personlige omvendelse «da vi kom til troen» er en forutsetning for å få del i den frelse som ligger foran.
Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud oppvakte fra de døde – Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer. 1; Tess. 1, 9b-10.
Guds folk skal ikke vente på dommedag, vi skal vente på «våren» Guds frelse. Og for hver dag som går, er vi nærmere denne frelse. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. 1. Tess 4, 16-17
Denne begivenhet har Guds levende menighet ventet på gjennom alle tider. Paulus selv ventet at Herren skulle komme i hans levetid. «Vi som lever, som er blitt tilbake» viser dette klart.
I Fil. 3,11 sier Paulus: Om jeg bare kunne nå fram til oppstandelse fra de døde! Han var forberedt på enten å bli hentet direkte eller å gå veien om graven og oppstandelsen.
Jeg ble omvendt våren 1958. Mange eldre forkynnere med stort lys i Guds ord, forkynte frimodig hvor nær vi nå var Herrens komme. De var helt på linje med Paulus – de ventet Jesus tilbake i sin levetid. Da tok de vel feil? Nei, nei! De hadde den rette innstilling – Jesus kan når som helst komme.
Bortrykkelsen blir en herlig «vår» for Guds folk. Men for de som ikke lot seg frelse bryter Den store trengsel løs. Dette blir en fryktelig tid for denne jord. Jesus sa: For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke skal bli! Mat. 24, 21. Det er en vanlig forståelse at denne periode vil vare i sju år og er identisk med Daniels syttiende uke. Se Daniel kapittel 9.
Men denne fryktelige åndelige vinter skal også avløses av en ny «vår» Tusenårsriket. Mens Jesus i forbindelse med bortrykkelsen bare kom ned til lufthimmelen, vil han nå komme ned til selve jorden. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Sakarias 14,4a. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett. Sakarias 14,9 Da oppfylles også løftet apostlene fikk ved Jesu himmelfart: Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen. Ap. gj. 1,11b.
Profeten Jesaja hadde flere syner om Tusenårsrikets herlige tid. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig. Jes. 2,4.
Da får Mat. 24, 14 også sin fulle oppfyllelse: Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Da oppfylles også det som ble sagt om Herren: Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få i bytte... Jes. 53, 12a
Tiden- eller verdens-ende er ikke ved Jesus komme til luften eller til jorden, men etter det tusenårige fredsriket.
Mens vi venter på Jesus, gjelder de siste ord han sa til disiplene: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av egen makt. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Ag.gj. 1, 7-8
