Av Eivind Flå
Jeg ønsker alle Evangelistens lesere et velsignet godt nytt år med de løfterike ord fra Ordspr 25,25: «Som friskt vann for den trette sjel, er gode nyheter fra et fjernt land.»
Evangelium kommer fra det greske ordet «evangelion», og betyr «gode nyheter». Verdens beste nyhet kan vi lese om i 1 Tim 1,15: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.» Dette utgjør i en essens de friske og gode nyheter fra «et fjernt land». Bibelen handler om en som steg ned fra himmelens herlighet, og kom inn i vår verden. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Jesus er både den gode nyheten og det friske vann for den trette sjel!
GODT BUDSKAP FOR FATTIGE SYNDERE
Leter du etter gode nyheter? Du finner dem bl.a. i Luk 4,18-19. Jesus var i Nasaret. På sabbatsdagen gikk han etter sedvane til synagogen. Der gav de ham en bokrull, og han fant frem til dagens tekst i Jes 61. Den handler om Jesus. Derfor sa han: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» Jesus er Messias. Det betyr «den salvede». Vi merker oss at han ble salvet med en helt bestemt hensikt, nemlig å forkynne evangeliet for fattige. Jesus er fattige synderes venn. Derfor sier han også i Bergprekenen, i Matt 5,3: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.»
I Luk 19,10 står det at «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» Fortapelsen er ikke bare en mulighet, det er vår tilstand. Vi trenger derfor å bli frelst fra den evige fortapelse. Det er det den lille Bibel i Joh 3,16 handler om: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Den gode nyheten er at Jesus kom «fra et fjernt land» for å ta en tjeners skikkelse på seg. Og som vår stedfortreder gikk den tunge vei til Golgata kors. Carrie E. Breck formulerte det slik i 1900: «Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med ham. Hvilken byrde han bar da han sonoffer var og tok bort all min synd og min skam!»
Lytt ikke til de falske hyrder, som fornekter den evige fortapelse. Sett heller din lit til den gode hyrde, som kom for å frelse deg fra den evige fortapelse. Joh 10,11 sier om ham: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.» Han døde, for at vi skal få leve! Skal du bli frelst, kommer du ikke utenom Jesus. Han er ikke en av mange veier. Han er Veien! Dette er godt nytt fra «et fjernt land». Er du i nød for din sjel, da kall på Jesus. Løftet i Rom 10,13 gjelder også deg: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Dette burde vært førstesidestoff i alle verdens aviser, men det er det dessverre ikke. Men Herren har åpenbaret det for oss i Bibelen. Det er godt nytt om en himmelsk redningsaksjon!
FRISKT VANN FOR DEN TRETTE SJEL
Jesus er «friskt vann for den trette sjel». Vann er et av menneskets mest basale behov. Vi kan leve en stund uten mat, men ikke lenge uten vann. Vann er helt avgjørende for livets eksistens og opprettholdelse. Når det gjelder vårt åndelige liv, er vi totalt avhengig av han som er «det levende vann». Mange søker å lindre tørsten i hva denne verden har å gi. Før eller senere blir man inderlig skuffet. Det er dypest sett bare én som kan lindre tørsten etter Gud: Jesus! I Bibelens siste kapitel, i Åp 22,17 står det: «Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!»
Det lyder slik i et gammelt kinesisk ordtak: «Når du drikker vann skal du alltid tenke på kilden!» Vårt liv avspeiler om vi får dekket våre behov i Kristus, eller om vi søker å dekke de på alle andre måter. I 1919 skrev Emil Liedgren noen ransakende ord: «Eg veit ei kjelde frisk og klår, kvar kvelden kan eg høyra, ho surlar djupt – når stilla rår – så herleg for mitt øyra. Og eg som kunne vatnet nå, kvi tyrsta eg ved kjelda då?»
Må Herren gi oss nåde til å leve i erkjennelsen av at vi bor på en høyst midlertidig adresse her i denne verden. Vårt rette hjemland er himmelen. Et Guds barn lever i denne verden, men han er ikke av denne verden. Hjemmeadressen er «det fjerne landet» med godt budskap og friskt vann for den trette sjel. I 1907 skrev Ole Brattekaas det slik: «Vi må videre frem, her er ikke vårt hjem, vi er gjester på fremmede strand, og vårt jordiske hus snart skal legges i grus, vi må flytte fra skyggenes land.»
