Av Sigmund Måge 
De fire evangelistene maler hver
sitt portrett av Jesus i sine evangelier.
I denne artikkelserie vil vi se litt på de fellestrekk og ulikheter som vi finner i de fire evangelier. Jeg erkjenner å ha begrenset innsikt i dette store tema, men jeg har likevel hatt stor stor glede og velsignelse over å dvele ved disse sannheter.
De tre første evangeliene kalles de synoptiske evangelier. De omtaler svært mange av de samme begivenheter, men har likevel litt variasjon. Dette viser oss at forfatterne ikke har kopiert hverandres avhandlinger. Alle disse tre evangelier er skrevet i årene mellom 60-70. Johannes evangeliet har en annen struktur og er skrevet mot slutten av det første århundre.
Dessuten tror vi at hele Bibelen – både Det gamle testamentet og Det nye testamentet er innblest av Gud selv. Hele Skriften er innåndet av Gud, og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet..2. Tim. 3,16 For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. 2. Pet. 1,21
Misjonslederen Ingulf Diesen sa: Jeg tror ikke bare på verbalinspirasjonen, jeg tror på tøddelinspirasjonen (Ref. Mat. 5, 18).
Vi skal dessuten være oppmerksom på at alle evangeliene dekker den tiden som er overgangen fra Lovens tidsalder til Nådens tidsalder.
The Scofield Reference Bible har en ganske fyldig introduksjon til de fire evangelier. Her er et lite utdrag av denne introduksjonen:
Evangeliene er ikke en fullstendig biografi om Jesus, men en fullstendig beskrivelse av hvem Jesus var. Jesus er fra evighet. Han ble menneske, døde, oppsto og gikk tilbake til himmelen.
«Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene...»Rom. 15,8 Hans tjeneste var først og fremst for jødene. «Jesus var født under loven» Gal. 4,4. «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus» Mat. 15,24.
Derfor er loven fremtredende i evangeliene. Bergprekenen er lovisk, for den setter betingelser for velsignelser.
Læren om nåden finner vi i brevene – ikke i evangeliene. Men nåden hviler på Kristi død og oppstandelse slik den beskrives i evangeliene. Dessuten er Kristus i evangeliene det eneste perfekte eksempel på den perfekte nåde.
Evangeliene åpenbarer Jesus som Konge i Matteus, Tjener i Markus, Menneskesønn i Lukas og Guds Sønn i Johannes.
Alle fire evangelier omtaler Johannes døperen, brødunderet, Peters fornektelse, Judas som forrådte ham, Kristi død og oppstandelse, samt hans tjeneste før himmelfarten og alle peker på Kristi gjenkomst.
Så langt Scofield Reference Bible.
Matteus vektlegger Jesus som Konge, Markus vektlegger Jesus som Guds tjener,
Lukas vektlegger Jesus som Menneskesønnen og Johannes vektlegger Jesus som Guds Sønn.
Men som vi også vil se – evangelistene overlapper hverandre. Det er jo den samme Jesus de beskriver.
Hans fødsel og den umiddelbare tiden etter er fyldig beskrevet. Lukas omtaler også Jesus som tolvåring i templet. Etter oppholdet i templet skriver Lukas: Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker. Luk. 2, 51-52
Utover dette er Bibelen taus om Jesu liv som ungdom og fram til han sto fram offentlig omkring tretti år gammel. Denne taushet er ikke tilfeldig, men hører innunder det som ikke er åpenbart for oss.
I neste artikkel vil vi dvele med Matteus sitt vitnesbyrd om Jesus.
