Av Jan Veiby
«De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt
rødmet aldri av skam.» Sal. 34,6.
David var i dyp nød da han skrev denne salmen. Han flyktet for Saul, og havnet hos filistrene. I frykt for Akis, kongen i Gat, opptrådte han som en galning. 1 Sam. 21,13-15. Dette var selvsagt ingen verdig oppførsel av en troens mann. Men Herren hjalp ham ut av dette, og da opptrådte han på en helt annen måte. Da lovpriste han Herren av hele sitt hjerte, og oppfordret andre til å gjøre det samme.
Her i vers 6 blir han en representant for de mange som i sin nød og trengsel søker Gud og får bønnesvar. «De så opp til ham og strålte av glede.» Det er stor nåde fra Gud at vi kan se opp til ham, uten å rødme av skam. På grunn av våre synder er det mer naturlig at vi ser ned. Slik det står om Kain: «Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg?» (1 Mos. 4,6). Synden har skilt oss fra Gud, og påført oss skam og vanære. Men Jesu offerdød på korset har sonet vår synd, og åpnet adgangen til Guds trone. Nå kan vi løfte blikket til ham, uten å rødme av skam.
Hemmeligheten til et rikt liv, i glede og frihet, ligger i å se på Jesus. Det er liv i et blikk på det blødende Lam. Vi får se ham med troens øye når vi leser i Guds ord. Det skaper frelse og nytt liv. Man ser seg glad ved å se på Jesus og det han har gjort for oss. «Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren» (Joh. 20,20).
Ser vi på oss selv blir vi mismodige. Ser vi på verden omkring oss blir vi fortvilte. Ser vi på Jesus blir vi forvandlet. «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd» (2 Kor. 3,18).
Det er mye i vår tid som vil ta fokus bort fra Jesus. La oss derfor hjelpe hverandre til å ha «blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender» (Hebr. 12,2). Et blikk på ham gir sjelen kraft til å løpe med tålmodighet på troens arena.
Om de tre disiplene som var sammen med Jesus på «forklarelsens fjell» står det i Matt. 17,8: «Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene». Jesus alene er nok til vår evige frelse og salighet. I Ham har vi alt det vi behøver for tid og evighet. Han er den alttilstrekkelige. «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1 Kor. 1,30).
Stefanus er et flott eksempel for oss i dette å se på Jesus. Han var en strålende kristen. Midt under stenregn og motstand står det om ham i Ap.gj. 7,55-56: «Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd»
Ingen går problemfritt gjennom denne verden. Men har vi blikket festet på Jesus, skal vi stråle av frelsesglede, seiersglede og forventningsglede.
