Av Arne Helseth-Dyrseth
«…hvordan skal da vi unnfly, om vi ikke akter så stor en frelse?» (Heb 2,3)
Hva er det egentlig som gjør frelsen i Kristus så uendelig stor? – Jo, først skal her nevnes at frelsen er stor fordi den er åpen og tilgjengelig for alle. Her er ingen rangsforskjell. Høy og lav, rik og fattig, står her på like fot. Stand og stilling er satt fullstendig ut av betraktning. Den i ytre henseende mest forkomne synder er like velkommen inn i den fullbrakte frelse som det mest religiøse og fromme menneske. Bibelen sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» Matt 11,28. «Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Joh 6,37. «…han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» 1.Tim 2,4. Disse ord sier at frelsen er så stor og innbydelsen så betingelsesløs, at enhver som vender seg til Kristus blir frelst.
Men frelsen i Kristus er også stor fordi den er en frelse fra synd – så vel fra syndens straff som fra syndens makt. Ingen kan benekte at menneskene i dag har nådd overraskende langt i utvikling på snart sagt alle områder. Dog er det et område hvor vi vil søke forgjeves for å finne noe fremskritt i menneskelig utvikling, og det er når det gjelder befrielse eller frelse fra synd. På dette punkt er vi alle i egen visdom og kraft nådd like langt som våre første fedre. «…alle har syndet og står uten ære for Gud.» Rom 3,23. Her står vi – hjelpeløse. Alene Gud kunne her komme oss til hjelp – og det store er at han har grepet inn og tilveiebrakt en frelse for oss alle. «Se der Guds lam, som bære verdens synd.» Joh 1,29. «…han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet…» 1.Pet 2,24. «Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod.» Åp 1,5.
Videre er frelsen stor fordi den er etter Guds evige rådslutning. Dette er tydelig sagt i 2.Tim 1,9: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av.» Hvor stort er ikke dette. Vår frelsesgrunn ble ikke lagt først den dag da vi i sin tid trodde evangeliet – heller ikke først den dag da Kristus døde på korset. Nei, Skriften sier at på et for oss ukjent punkt i evigheten – før verdens grunnvoll ble lagt – ble denne frelse av den treenige Gud bestemt og grunnlagt. Det er derfor en dyp bibelsk sannhet som blir uttrykt hver gang vi som troende stemmer i:
Nå har jeg funnet det jeg grunner
Mitt salighetens anker på.
Den grunner Jesu død og vunder.
Hvor den før verdens grunnvoll lå.
Det er den grunn som evig står,
Når jord og himmel selv forgår.
Endelig nevner vi at frelsen er stor fordi den er en evig frelse. Heb 5,9: «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham.» Hva er grunnen til at så mange troende svever mellom håp og frykt med tanke på evigheten? Jo, det er den sørgelige kjensgjerning at de er blitt brakt til å tro at jo mer tvilende og usikker de føler seg, desto bedre kristne kan de regne seg å være. Deres frykt og tvil og usikkerhet skal være tegn på at de har en ekstra porsjon med åndelighet. Hvor aldeles meningsløst dette er, må være klart for enhver som har en smule kjennskap til hva Bibelen sier om den troendes evige sikkerhet. Når Guds Ord på så mange steder sier at vi ved forening med Guds Sønn i hans død og oppstandelse er frelst for evig, - kan det da være galt å tro dette – regne med dette og fortrøstningsfullt hvile i dette? – For Guds æres skyld – bort med slike Gudsvanærende tanker. Hva er det egentlig som gir oss som Herrens tjenere frimodighet til å innby syndere til Kristus, om ikke nettopp dette at vi tror hva Guds Ord sier, nemlig at denne frelse strekker forbi tid og død og grav og dermed er evig?
Den dag dette kan dras i tvil, vil i hvert fall nedskriveren av disse linjer aldri mer ha frimodighet til å be en synder komme til Kristus. Men da jeg hører til dem som tror hva Gud har sagt, må jeg be deg som vet med deg selv at du ennå ikke er frelst, om å gjøre alvor av å komme til Kristus nå mens du leser disse linjer. Vær ærlig overfor Gud og deg selv. Erkjenn at din samvittighet stadfester hva Guds Ord sier: Den som ignorerer Kristus og hans verk, kan ikke unnfly dommen.
