av Kurt Urhaug
I september måned har Israel markert tre av Herrens høytider. Dette er merkedager som jødene feirer hvert år. Høstens høytider har ikke vi som røde merkedager på kalenderen vår.
Irene Solsvik Bruvik har skrevet mer om høstens høytider på side 5 i bladet vårt. Grunnen til at vi ikke har disse høytider på kalenderen vår, er at de ikke har fått sin nytestamentlige oppfyllelse. De høytidene som jødene har feiret nå, vil få sin evangeliske og profetiske oppfyllelse, slik som påskens og pinsens høytider.
Sabbat
Det er en av Herrens høytider som blir feiret hver uke. Ved solnedgangen fredag tennes to lys i mange hjem hos jødene. Sabbaten begynner. Familien samles, og det blir bedt bønner, en spiser et godt måltid mat og elles deler fellesskapet.
Sabbat betyr: Hvile fra egne gjerninger. I Israel er denne dagen merkbar. Det er som hele landet blir stengt ned. Kontorer og butikker er lukket. Både sabbatsåret og jubelåret har mange likhetstrekk med måten sabbaten blir feiret. Det minner oss om Guds skaperordning og utfrielsen fra trellekårene i Egypt. «For du skal komme i hu at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.» 5Mos 5,15.
Før sabbaten ble en del av den ukentlige merkedag blant jødene, måtte påskelammet slaktes, blodet strykes på dørkarmene og spises. Et samlet folk blir fridd ut fra et trelle-liv under Farao, til frihet og hvile. Det tennes to lys til påminnelse om at Israels Gud førte dem ut med sterk hånd, og at Herren var deres veileder og skjold. «Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt.» 2.Mos 13,21.
Lyset fra evangeliet
Alt rundt sabbaten har et evangelisk siktepunkt. Mange mennesker lever under syndens trellekår og lenker. De har aldri fri eller ro i sitt sinn eller hjerte. Religiøsiteten handler om alt som skal gjøres og gode gjerninger som skal følges opp. Jødene har langt over 600 lover og forskrifter. Dette er hver dag, og det er ingen hvile, men stadig søken etter å være god nok. Men dette er ikke veien til Gud. Bibelen forteller at vårt påskelam er slaktet, Kristus (1Kor 5,7). «Og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1Joh 1,7. Troen på Jesus er en stadig hvile fra egne gjerninger. Det er nok det som Jesus har gjort og sagt. Gud har gjort en frelse i sin Sønn som har en vedvarende virkning for tid og for evighet. Vi kan se bort fra oss selv og hvile i det Jesus har gjort. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Ef 2,8.
Når vi er trøtte og slitne sitter vi oss i en stol eller hviler på sengen. Stolen eller sengen er det som bærer oss og vi tviler ikke på om sengen holder. Noen er kanskje bare litt trøtt, men om en er mye eller lite trøtte, har det ingen betydning for stolen. Den holder og gjør samme nytten.
Det er slik Guds frelse er. «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» Kol 1,13. Her kan du sitte. Her er det både frihet og hvile. Vi får hvile i Guds rettferdighet og at Jesus er vår forbeder. David sier: «Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.» Sal 23,1. Herren vil være ditt lys og ditt skjold.
Holder du sabbaten og hviler fra egne gjerninger? Om ikke du gjør det, så er det en innbydelse fra Jesus til deg: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Mt 11,28.
