av Konrad Landro, fra Arkivet
Han (Jesus) som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2.Kor 5,26.
Dette er i sannhet et underlig ord. Et ord som er vel verd å merke seg. Et ord som sier oss langt mer enn vi øyner i første omgang. I sannhet et ord som har med påskens drama å gjøre, der Gud holdt dommedag over våre synder.
Selv visste ikke Jesus av synd. Han er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Heb 4,15.
Denne Jesus var det som ble gjort til synd.
Det er mange mennesker som åpenlyst bekjenner at de ikke kan se seg som syndere. De har altså ikke stått ansikt til ansikt med sin synd. Noen er fortvilt over dette og spør hva de skal foreta seg. Kanskje de bør kaste seg ut i åpenbar umoral og synd? – tenker noen. Til deg som tenker slik, må jeg bare få si: Du behøver ikke ligge i rennesteinen for å være en fortapt synder. Du er nemlig en fortapt synder slik som du er. Guds ord sier: Det som er født i kjødet, er kjød. Joh 3,6. Arvesynden gjør at du har en syndig natur. Derfor var du en synder før du gjorde din første aktive synd, og du syndet – fordi du var en synder. Du ble lokket og draget av din egen lyst.
Dersom du vil se deg selv som en synder, dersom du ønsker å se klarere hvor stor din synd er, da må du møte Jesus – han som ble gjort til synd for deg på korset.
Hvem kan møte den lidende Jesus i blod og sår på Golgata kors uten å se sin synd? Her prekes så mye i tiden, men hva vårt folk trenger, er å få Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet. Gal 3,1. Ære være de gamle forkynnere som var grepet av Kristus. Det var ved den forkynnelsen at jeg ble sønderslått og falt på kne som en fortapt synder for Gud.
Men her fikk også synden sin lønn, din og min synd. Jesus tok all synd som sin, og derfor også min, sier sangeren. Og den lønn som synden gir, er døden. Rom 6,23. Døden på Golgata kors.
Når en er død for dem alle, så sier Ordet, da er de alle jo døde nå, sier Ordet. Da Kristus døde, da døde jeg. Da Han ble oppreist, da var det meg, sier Ordet.
Vi taler av og til – og med en viss gru – om dommedag. Og de fleste tenker da på en dag i fremtiden, der Gud skal dømme oss for alle våre synder.
Ja, det var det vi fortjente. Men min troende venn: Evangeliet forteller at dommen over dine synder falt på Jesus. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred. Din og min dommedag fant sted på Golgata. Skyldbrevet er betalt, takket være Jesu død for våre synder. Den som tror på ham, blir ikke dømt, men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Joh 3,18.
Det er derfor alvorlig å leve som vantro. Disse får oppleve dommedag en gang. Først og fremst fordi de foraktet frelsen som var tilveiebrakt i Jesus.
