Av Eivind Flå
1 Pet 4,10: «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.»
Det greske ordet som er brukt for vår oversettelse «mangfoldige» i 1 Pet 4,10 er «poikílos». I følge KJV New Testament Greek Lexicon kan ordet like godt oversettes med «mangefargede». I Adolf Bjerkreims bok «Efeserbrevet», skriver han: «Storheten og herligheten av Guds makt har kommet – og vil komme – til syne i alt hans verk, men det er bare i samlingen av frelste syndere at herligheten av hans nåde vil åpenbares … Skal alle fargene – alle egenskaper – i Guds nåde bli kjent så vel for mennesker som for engler, makter og myndigheter, så trenger Gud et prisme, dvs. en samling av forskjellige syndere som hans nåde kan komme til anvendelse på.»
Regnbuen viser seg på himmelen fordi lyset brytes ved regn og uvær. Regnbuen er et optisk fenomen, som oppstår fordi solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Det er derfor umulig å komme til enden av regnbuen. Regnbuen viste seg for første gang etter vannflommen som ødela den ugudelige verden på Noas tid. Regnbuen var selve paktstegnet. I 1 Mos 9,16 står det: «Når buen står i skyen, vil jeg se den og minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden.»
Noa-pakten var en nådepakt. Hver gang vi ser regnbuen på himmelen, skulle vi derfor minnes Herrens pakt og Herrens nåde midt i dommen. Det hebraiske ordet for regnbue, keshet, er brukt for «bue» senere i Bibelen, og da som et våpen i striden. Da regnbuen viste seg på himmelen etter vannflommen, er dette et vitnesbyrd om at Gud har «lagt ned våpenet», og i stedet vist sin nåde og miskunnhet. På blodets og forsoningens grunn eier vi fred med Gud på grunn av Jesu frelsesverk på Golgata.
De senere årene har regnbuen først blitt et symbol for New Age-bevegelsen, og deretter har den blitt brukt som et symbol for pride-bevegelsen. Fra stadig flere hold flagges det med det såkalte regnbueflagget. Nå heiser også flere barnehager dette flagget. Regnbuen er slik blitt et symbol på det motsatte av hva den var tiltenkt: demoralisering og sekularisering. Pride-ideologiens, «lev som du vil»-holdning, fører ikke til frihet, men til trelldom. Den ekte frihet er å finne i Messias’ ord: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8,36). Denne frihet gjør oss kjent med Herrens mangefargede nåde. Det er alvorlig at regnbuen i stor grad er kapret av vantroen. Kanskje har dette bidratt til at vi har mistet det herlige perspektivet den har i Bibelen. Jeg tror vi som kristne må be om nåde til å ta regnbuen tilbake.
Regnbuen har både en vitenskapelig og åndelig forklaring. Den bringer et budskap om Herrens mangefargede nåde og om frelsen i Kristus. Regnbuen har syv farger i sitt spekter: Rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo (blålilla) og fiolett (purpur). Isac Newton introduserte indigo som en av de syv fargene i fargespekteret når lyset spaltes i et prisme. Indigo mangler i pride-ideologiens flagg, som bare har seks farger.
Regnbuens farger har i den ene enden lilla eller purpurfargen, som taler om Jesus som konge. I den andre enden møter vi rødt, blodets farge. Saken er at om du skal få møte kongen i hans herlighet, må du først få se han i hans fornedrelse, som din stedfortreder. Da Jesus ble korsfestet satte de en tornekrone på hans hode og kledde ham i en purpurkappe. Som følge av dette kan vi synge: «De røde blodsdråper fra Golgata roper om nåde og frelse for deg.»
I åpenbaringen av Herrens herlighet i Esek 1,28 står det noen forunderlige ord: «Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik så Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt. Og jeg hørte røsten av en som talte.» I Åp 4,2-3 leser vi så om hva Johannes fikk se, da blikket ble vendt fra jorden mot den himmelske verden: «Straks ble jeg rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til.»
Det er verd å merke seg Bibelens beskrivelse av regnbuens betydning: Den omgir Guds trone! Regnbuen er alt annet enn et symbol på lovløshet og urenhet, men rettferdighet og renhet. Regnbuen er et evig paktstegn! Den berører både himmel og jord. Fra regnbuen som viste seg på himmelen på Noas tid, går det en linje til Jesu kors, som ble reist på jorden. Seieren som ble vunnet på Golgata berører, i likhet med regnbuen, himmelen. «Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant og jeg har vunnet!»
