Hver høst feirer jødene tre av Herrens høytider. Basunhøytiden er den første markeringen, og den var 7. september.
Med denne høytiden markerer Israel det jødiske nyttår – 5782. Høytiden er omtalt i 3 Mos 23, 24–25:
«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren».
Det jødiske nyttåret heter ROSH HASHANA og betyr årets hode. Høytiden feires i to dager og starter ved solnedgangen 6. september. Høytiden markeres både privat og i det offentlige. I synagogene blåses det i bukkhornet, en Shofar. Korte og lange støt.
I hjemmene lages det til fest og et godt måltid mat. Her er det spesielt eple og honning som står sentralt. Eple deles opp i små båter og det er et bilde på Guds øyensten. Eple dyppes i honning, og honning er utrykk for Guds velsignelse. På denne måten ønsker jødene hverandre et godt søtt nytt år.
Det serveres også brød og fisk, men når fiske spises, så spiser man ikke enden på den. Grunnen er at høytiden er årets hode. Og det er løfte fra Herren om at han vil velsigne Israel, og gjøre dem til hode og ikke hale blant folkene. «Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde...» 5Mos 28,13.
Bruken av shofar står sentralt. Dette kommer fra fortellingen da Gud satte Abraham på prøve. Herren ba Abraham gå til Moria berget i Jerusalem og ofre Isak. Abraham var lydig, tok sønnen, kniven, ilden og gikk av sted med to tjenere og et esel. Reisen varte i tre dager fra Beer- Sheba. Isak spurte etter offerdyret, men Abraham svarte at Herren vil selv se seg ut et offerlam. Da Isak lå på offeralteret og Abraham løftet kniven, ropte Herrens engel og sa at Isak skulle spares, for nå visste Herren at Abraham fryktet Gud. Like bak satt en vær fast i buskene med hornene. Den ble ofret i stedet for Isak. Siden det er snakk om en vær, bruker man shofar av bukkehorn (1. Mos. 22, 13). I dette ligger evangeliet om Guds frelse.
