Av Ivar Gjerdi
«Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» Matteus 5, 13-16
En kristen vet godt at en skal leve som lys og salt i verden. Men hvor godt det er at Guds ord minner oss om det fra tid til annen. Vi er det jo bare i kraft av vårt forhold til Jesus.
Dersom dette forholdet blir svekket er vi å ligne med kraftløst salt, som ikke har evnen til å hindre forråtnelse og at synden og onde åndskrefter skal spre seg. «Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.»
Frelsen og troen på Jesus forplikter på den måten at alle som fått del i himmellyset, må la lyset skinne for alle i huset. Alle som vi møter på vår vei må få se og oppleve Guds levende lys. Og det må plasseres slik at alle kan se det. Vi må ikke gjemme oss bort.
Jesus er Guds lys som etter Guds vilje skal nå ut til jordens ytterste ender, og som skal opplyse hvert menneskehjerte som kommer til ham i tro og tillit. Gud har gitt menneskeheten en ny basis, en fast klippegrunn å bygge sitt liv på. En kristen lever i verden, det er der lyset og saltet trengs. Den som selv er gjennomstrålet av lyset fra Jesus, vil være en utstråling av det samme lys og vil kunne vise vei for andre som lever i mørket. Saltet kan også svi og ramme samvittigheten.
Alle lys må ha påfyll. Ingen av oss er selvlysende. Vi er avhengige av Guds nåde og kraft hver dag. «For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.» 2. Kor. 4,6.
«Tenn meg, Jesus, la meg være hver en dag et lys for deg. Alltid leve deg til ære. Led meg du på all min vei. - Gjør meg villig, varm og våken, kjære Jesus, led meg frem. Gjør meg til et lys i tåken, som kan lede andre hjem.» Petra F. Larsen.
