Av Johnn Hardang
I Dommernes bok i Bibelen står det en både spennende og tankevekkende historie fra den tiden Jefta var dommer i Israel.
Du kan lese historien i begynnelsen av Dom 12, og jeg gjengir den her med egne ord:
Det oppsto en gang en konflikt mellom to ulike grupper blant israelittene: Gileadittene og Efraimittene. Gileadittene var en mindre gruppe som bodde på østsiden av Jordanelven. Efraimittene var en av de største stammene i Israel. Hva selve konflikten gikk ut på, går vi ikke inn på her. Men det var gileadittene som hadde retten på sin side. Derfor støttet Jefta denne gruppen.
Det ble etter hvert krig mellom dem. Efraimittene angrep Gilead på østsiden av Jordan. Men gileadittene vant en knusende seier over angriperne. Mange efraimitter ble drept og enda flere flyktet. Men for å berge livet, måtte disse flyktningene komme seg tilbake over Jordan. Jefta ønsket å hindre dette og satte ut vaktposter på alle vadestedene. Ingen efraimitt skulle få lov til å flykte.
Når det så kom en flyktning til vadestedet, ville han selvsagt ikke innrømme at han var efraimitt. Han ville si han var gileaditt og be om å få slippe over.
For nå å kunne skille mellom gileaditter og efraimitter, gjorde Jefta noe genialt. Han sa til sine vaktmenn: Når det kommer èn som vil over elven, be han si: SJIBBOLET! Hvis dette virkelig er en gileaditt, kan han si ordet uten problemer. Men er det en efraimitt, vil han si: SIBBOLET. Efraimittene hadde nemlig en dialekt som gjorde det umulig å kunne uttale ordet riktig. Og slik gikk det: Kom det en gileaditt, var saken grei. Men kom det en efraimitt, ble han avslørt på dialekten. Forskjellen mellom liv og død var ett eneste ord: SJIBBOLET!
Denne historien han noe viktig å lære oss. For også du og jeg skal en dag krysse en slik elv: Grensen mellom liv og død.
Hjemme på Sotra har jeg en gammel musikk-kasett, sunget inn av svensken Pelle Karlson. Koret på en av sangene lyder slik:
När du går över floden, går du ensam
När du går över floden, lämnas allt
Inga vänner följer dej, rikedomen räknas ej
När du går över floden lämnas allt
”Floden” som Pelle Karlson her synger om, er dødens elv. Og den dagen kommer for oss alle, at vi må passere dette mørke beltet. Og hver eneste en av oss må gjøre det alene. Da er spørsmålet: Hvordan vil det gå med deg og meg denne dagen? Vil det ende med evig liv eller i evig død? Dette er et viktig spørsmål å stille og et like viktig spørsmål å ha et rett svar på. Jeg bør vite hvor jeg skal og hva jeg har i vente.
Mange mennesker ofrer ikke en tanke verken på døden eller evigheten. Det er tragisk. Døden er jo det uunngåelige og evigheten det sikreste av alt. Hvorfor skulle jeg ikke tenke på det mens jeg ennå lever? Jeg spør igjen: Når du en dag skal møte dødens elv, hvor går du da?
Det finnes et løsningsord - et SJIBBOLET - som kan gi trygghet i møte med døden. Hva slags ord er dette?
Bibelens siste bok forteller om noen som kom trygt over denne dødens elv. Hør hva disse synger om:
- De synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt. Åpb 5,9
Og litt senere i den samme boken forteller Johannes:
- En av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kappene – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel. Åpb 7,13-15
Hvordan kom de seg over elven? De kjente Jesus. De satte sin lit til hans store frelse. Det ga dem trygghet i møte med døden. Det avgjørende var ikke egne prestasjoner, men et fullført frelsesverk. Det samme gjelder i dag. I en gammel, kjent salme synger vi det slik:
Og Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.
Dette er troens SJIBBOLET. Også i dag.
