Evangelisten 15 september 1961, Thor Stenseth

Det var i 1911 Evangelisten begynte å komme ut. Når vi da i år runder 50 års milepælen, kan det vel være på sin plass å ta et lite tilbakeblikk.

Av de som var med i starten, er Abraham Thompson den eneste gjenlevende. Adolf Bjerkreim deltok som medarbeider helt fra begynnelsen, men kom med bland utgiverne 5 år senere, altså i 1916. Om selve begynnelsen forteller Thomspon følgende. Fra 1910 og noen år fremover bodde jeg i Kristiansand, hvor Didrik Andersen bodde. Vi tok ofte små spaserturer sammen og snakket om mangt og meget. Som vi en dag gikk slik og samtalte, kom vi inn på tanken om at Sørlandet i grunnen trengte et kristelig blad. Så vidt vi visste, var det bare «Den lille Salmer» (senere «Samleren») som utkom i Mandal. Etter nærmeøre overveielse bestemte vi oss for å begynne så snart anledningen meldte seg.

Men hvem skulle vi få til redaktør? Det måtte være en der til skikket mann som bodde i Kristiansand. Omsider ble vi enige om å spørre lærer Brøvig. Vi oppsøkte ham i hans hjem på Grim og la saken frem for ham, men han våget ikke påta seg et så stort verv ved siden av sin lærerstilling. Han kjente seg ikke kalt og dyktig nok til en så krevende gjerning. Før vi skiltes ble vi likevel enige om å komme tilbake til sakerne senere. Så fikk også Brøvig tid til å tenke over dette og be om Herrens ledelse.

Neste gang vi oppsøkte ham, sa han seg villig til å prøve etter at vi hadde drøftet saken inngående med ham. Dette var på forsommeren 1911.

Litt senere hadde Didrik Andersen og sangeren Bernhard Johannessen holdt en rekke møter i Fredrikstad. På hjemveien besøkte Andersen Oslo. Han fikk der høre at Treiders blad, «Evangelisten», var gått inn for et par år siden. - Da han kom hjem, møttes vi tre og bestluttet at bladet skulle bære navnet Evangelisten. Jeg skrev øyeblikkelig til gjeldene myndigheter i Oslo, ga de nødvendige opplysninger og innregistrerte bladet. Vi fikk samlet stoff og trykte et lite opplag. På Sønderfjeldske Broderrings sommermøte på Agerøen i Høvåg, delte vi ut det første nummer som et prøvenummer. Dermed var starten gjort, og vi begynte å tegne abonnenter.» Så langt Thompson.

Opplaget var ikke større til å begynne med enn at Brøvig bar en bunke under armen til postkontoret. Om kort tid økte abonnementstallet så han måtte bruke en større veske, og litt senere sin sykkel. I 1912 kom Albert Lunde, Modalsli og Dyrness med som utgivere, og i 1916 kom Bjerkreim. Det kom mer fart i tilsiget av nye abonnenter. Brøvig måtte leie en gutt til å kjøre bladet med håndvogn til postkontroet. Om ikke lenge måtte det kjøres med hest. Siden har bilene overtatt transporten. I dag er abonnettallet 30.000.

At bladet ble så godt mottatt og fikk så stor lesekrets, skyldes nok for en stor del de menn som stod bak tiltaket, jeg tenker hermed på utgiverne. De var jo landskjente menn som gjennom sin forkynnelse hadde kontakt med tusener landet over. Gjennom Evangelisten ble kontakten holdt ved like. Hvem av Albert Lundes tilhørere og venner  ville ikke gjerne ha det blad han sammen med andres stod som utgiver for? Det samme kan sies om de andre i utgiver-gruppen. Brøvig var viss nok ikke forkynner, men han hadde de nødvendige forutsetninger som redaktør. Og der nådde han langt – lengre enn han selv våget tro da han begynte.

Men det som gjennom årene har gjort bladet til en evangeliets budbærer, er ikke minst de mange gode medarbeiderne fra de forskjellige fronter i Guds rike, men som har skrevet gode og givende artikler. Ja, også korte hilsner og vitnesbyrd er verdifulle, likeså misjonsbrev og andre brev. Meldinger fra misjonsmarken har åpnet veien for mange gaver til misjonsarbeidet og har brakt atskillige tusen til de forskjellige misjonsgrener. Gaver til Bladmisjonen har brakt blandet gratis inn i tusener hjem. De senere år har 2000 abonnementer vært sendt gratis hvert år. Det hører med til historien, derfor nevnes det.

Har Evangelisten hatt en gjerning å utføre i disse 50 år? Det tror og vet vi at den har hatt og fremdels har. Det var Herren selv som ga de første utgiverne i sinne å begynne denne gjerning. De var vekkelsens menn alle sammen. Derfor kom også Evangelisten som en liten vekkelsespredikant til mange i de stille timer.

En ble vakt og frelst ved å les den i sin lugar på vei over Atlanteren til USA. En annen i sitt hjem sov. Inge og gamle har fortalt at de ble leder til omvendelse og frelse gjennom å lesning av bladet. Det er det levende ords kraft som virker også på denne måten.

Så stanser vi en liten stund ved milepelen og takker og priser Herren som velsignet gjerningen i farne dager. På Guds velsignelse beror alt også i framtiden.

Av de utgiverne som bilder over viser, står to igjen. Det er Abrahams Thompson og Bjerkreim. Stenseth ble kalt til redaksjonssekretær 1955, redaktør januar 1956, og ble utgiver 1957. Edvard Kjelle gikk inn som utgiver i år.

Utgiverne kommer sammen til fire styremøter i året, samt årsmøte. Hermed hilser vi alle bladets abonnenter og takker alti tiden som gikk.

Det gryr mot dag

Det gryr mot dag, se natten er snart omme,
en evig glede venter Jesu Kristi brud.
En herlig morgen uten skyer snart skal komme,
da er vi hjemme og skuer Gud.

KOR:

Ja, samlingsdagen nu snarlig kommer,
vi kjenner tiden at den er nær,
og mens vi venter en evig sommer,
vi synge vil om Jesus Frelseren kjær.

Det gryr mot dag, se oppad frelste skare
snart morgenstjernen lyser frem på himlens hvelv.
Fra trengselsnatten hjem til himlen skal vi fare,
fra jorden hentes av Herren selv.

Det gryr mot dag, vi når den store seier,
som Gud av nåde gir til hver en sjel som tror.
Da oppfylt blir det håp som i vår sjel vi eier,
vi møter Jesus, vår venn og bror.

Det gryr mot dag, og vi skal åpenbares
med ham i herlighet og Jesus Kristus se.
Og Gud har lovet at for ham vi skal bevares
til dagen kommer i herlighet.

 Av Thor Stenseth