Historiske funn
Våren 1947 gikk noen gutter og gjette sine sauen ved Qumeran, litt nord for Dødehavet. Kanskje i litt kjedsommelighet og for å få tiden til å gå, kastet guttene steiner inn i hulene i fjellet. Noen av steinene som ble kastet, går inn i hulen, og de hører at noe blir knust.
I nysgjerrighet går guttene inn i hulen for å se hva dette er. De ser da at steinene som ble kastet, hadde truffet leirkrukker! Dette ble de første funn av Dødehavsrullene! Fra 1947 til 1956 ble det gjort historiske funn i 11 ulike huler, og det ble gravd frem ruiner hvor essenerne bodde. Det var de som hadde skrevet tekster fra Bibelen, bønner og ulike tolkninger fra Salmenes bok. Deres hjem ble ødelagt av romerne i år 68, og essenerne måtte flykte. Før romerne kom, ble tekstene som var skrevet på blant annet geiteskinn, oppbevart i leirkrukker og gjemt i ulike huler ved Qumeran.
Fra Bibelen kjenner vi fariseerne og saddukeerne, men essenerne var også en jødisk gruppe innenfor det israelske samfunnet. De hadde sikkert håp om å vende tilbake til Qumeran for å finne frem igjen skriftene, med de omkom sammen med mange andre jøder. Funnet av Dødehavsrullene er av stor historisk, arkeologisk, politisk og bibelsk interesse. Dødehavsrullene er avskrevne skrifter fra Det Gamle Testamente. Mye av dette var komplett.
Det er sant
Bibelen består av fortellinger, poesi og salmer skrevet av konger, gjetere og profeter. Videre formidling har skjedd i ulike tider og omstendigheter, men funnene av Dødehavsrullene viser at vi kan stole på Bibelen. Profeten Jesaja fremstår som komplett og en samlet bok. Skriftens anmodning er holdt: «Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.» 5Mos 4,2. Funnet av Jesajaboken ved Qumeran viser dette.
Bekrefter jødenes rett til landet
Det er ingen tilfeldighet at funnene av Dødehavsrullene skjer året før gjenopprettelsen av staten Israel. Det er en spent politisk tid i Israel. Engelskmennene er i ferd med å trekke seg ut av landet, og samme året som Dødehavsrullene blir funnet, legger FN frem et forslag til plan mellom Israel og arabere. Noen av de vers essenerne hadde skrevet, er hentet fra 5Mos 30,3: «Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.»
I Israel blir funnet av Dødehavsrullene omtalt som det største som har skjedd i Midtøsten de siste 100 år. Grunnen er at skiftene som ble funnet, knytter jødene og Israel sammen. Det hadde gjennom mange år vært et tema å gi jødene et land, men nå avdekket det historiske funnet hvem som tilhører Israels land.
Da den første statsministeren, David Ben Gurion leste selvstendighetserklæringen i kunstmuseet i Tel Aviv 14.mai 1948, opphørte engelskmennene sitt mandat. Israel var en selvstendig nasjon, og på nytt var de samlet i fedrene sitt land. Profeten Jesaja skildrer det slik: «Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner.» Jes 66,8. «Israel er født» var hovedoppslaget i Jerusalem Post dagen etter. Funnene av Dødehavsrullene var profetisk og politisk strategisk. Det bekrefter jødenes tilhørighet til landet.
