Av Jan Veiby
«Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!» Matt. 8,10.
Det var to ting Jesus undret seg over i møte med mennesker. Det ene var troen, slik vi leser om denne høvedsmannen. Det andre var vantroen, som forbauset Jesus i møte med sitt eget folk. «Og han undret seg over deres vantro» (Mark. 6,6a). Dette viser oss hvor viktig troen er. For det er den som setter oss i forbindelse med den levende Gud. Herren beundret og gledet seg over der den sanne tro var tilstede.
Matt. 8,5-13 gir oss historien om en romersk høvedsmann som sendte bud til Jesus om hjelp for sin tjener som var syk. Samme historie er noe mer utførlig beskrevet i Luk. 7,1-10. Til sammen utfyller de hverandre.
Høvedsmannen var hedning, men elsket det jødiske folk. Han hadde bygd synagogen i Kapernaum. Han viser en rørende omsorg for sin tjener som var døden nær (Luk. 7,2). Når han får høre at Jesus er kommet til byen, tennes et håp i hans hjerte. Han sender derfor noen av jødenes eldste med bud om at Jesus må komme og helbrede hans tjener. Han kom altså ikke personlig til Jesus. Det kjente han seg ikke verdig til. Og Mesteren er villig. Han både vil og kan.
Høvedsmannen følte seg ikke en gang verdig til å ta imot Jesus i sitt eget hus. Derfor ber han bare om et ord så han kan være sikker på at tjeneren blir frisk. Han kjente godt til hvilken makt det er i et ord eller en befaling (Matt. 8,9). Hvis Jesus sa: «gå», ville sykdommen gå. Hvis han sa: «kom», ville velsignelsen komme.
Jesus undret seg over høvedsmannens tro, og gir ham det beste vitnesbyrd.
Hva kjennetegner en stor tro?
En stor tro er troen på en stor og mektig Frelser. Den fødes i nød og løper til Herren med sine synder og vanskeligheter.
En stor tro viser seg i ydmykhet. Jo mer ydmykhet, desto mere tro. Høvedsmannen bekjenner sin uverdighet. Jødenes eldste sa: «Han er vel verd at du gjør dette for ham» (Luk. 7,4). Men han bedømmer seg selv annerledes. «Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak» (Luk. 7,6).
En stor tro bygger alene på Herren og hans ord. «Men si bare et ord, så blir gutten frisk» (Matt. 8,8). Han hadde en enfoldig tro på det faste og urokkelige ord. Han trengte ikke noe ekstra. Som en romersk offiser kunne han befale sine underordnede. «For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! – så går han, og til en annen: Kom! – så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! – så gjør han det» (Luk. 7,8). Det er som om han sier: « Er mine ord så mektige, hvor mye mektigere er ikke dine ord. Jeg er kun et menneske, du er mer. Du er Herren».
En stor tro ser bort fra seg selv og retter blikket på Herren. Regner med Ham og stoler på Ham.
Din tro vil du føle, og tro at du tror,
og tør ikke hvile i løftenes ord.
Du ser på deg selv, og på alt som er galt,
og dermed du glemmer at Herren har Talt.
Å tro det er ikke å tro at du tror,
men barnlig å klynge deg fast til Guds ord.
Det er i din avmakt å se på Guds Lam,
og så la deg nøye med Ordet om Ham»
(Adolf Bjerkreim)
Dette er en levende, sann og virksom tro. Som bærer frukt til Guds ære.
