Det er skrevet og sunget mange sanger om Jerusalem. Det er ingen hovedstad som har et så rikt omfang av sanger. Det er to sanger vi kan nevne.
«Yerushalaim, Guds stad av gull. Av kobber, full av lys. For dine sanger vil jeg være en harpe for deg.»
Forfatteren er Naomi Shemer, og refrenget og sangen ble skrevet i forbindelse med en sangkonkurranse ang nasjonaldagen 14 mai 1967. Det er en ung jente, Shuli Nathan, som entrer scenen med en enkel gitar rundt halsen. Hun er ingen profesjonell sanger, men soldat i den Israelske hæren.
De 3500 tilhørerne gir henne applaus og hun synger 3 vers av sangen: Jerusalem av gull. Da hun er ferdig, blir det noen sekunder med stillhet. Tilhørerne undres over hva det har hørt og hvert vitne til. Så bryter det ut en applaus som ingen ende tar. De ber Shuli Nathan fremføre sangen en gang til, og da synger alle tilhørerne med i sangen.
Sangen hadde berørt strenger i hele nasjonens dype sjel. Sangen handler om lengselen etter Jerusalem, templet og murene. Versene setter ord på hva Jerusalem betyr for folket, - og det er en bønn til Gud.
Bare noen dagen senere har Gud svart på bønnen. 7 juni 1967 står Israelske soldater ved Tempelhøyden. Rabbinere og soldater står ved Vestmuren. Byens 2000 års lange fravær er over. Shofaren kunne høres fra flere hold i Jerusalem og takknemligheten til Israels Gud høres fra de hellige stedene.
Da sangforfatteren hører hva som skjer i Jerusalem, skriver hun det fjerde verset:
Vi er tilbake til dine brønner
og til din markedsplass.
Basunen lyder på tempelfjellet,
og Gamlebyen er vår.
Til Oljebergets huler strømmer
titusen stråler av sol.
Og vi går ned til Dødehavet
igjennom Jeriko.
Dagen etter sangkonkurransen synger barna denne sangen, ungdommen og de voksne. Landet er i en konflikt med de arabiske naboland. Israel står fremfor en krig, 6 dagerskrigen. Men sangen blir en nasjonal bønn til Gud. Det er noe guddommelig med alt det som skjer disse ukene i Israel våren 1967.
---
Den andre sangen vi kan nevne, har noe av den samme lengsel til Jerusalem. På nytt har jødene mistet byen, og er bortført til Babel. Etter 70 år kom jødene tilbake Jerusalem, og de bygget byen, murene og templet. I dag er jødene på nytt kommet tilbake, de bygger og etablerer seg i Jerusalem, men det er også en bønn til Gud om Herrens hus. Gud vil svare også denne bønnen!
«Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg!
Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!» Sal 137,5-6.
