«Gi akt» er et vel kjent ord, som brukes meget både i skrift og tale, særlig på utsatte og farefulle steder.
Men ofte overser man dette lille ord. Og resultatet blir at ulykker skjer som ellers ville vært unngått om man hadde vært på vakt og gitt akt.
Mangt et skip er gått til bunns fordi offiseren ikke var på sin plass og ga akt.
Mangt et tog og mang en bil har kollidert på grunn av at føreren ikke ga akt.
Mang en kjøpmann måtte forlate sin forretning fordi han ikke ga akt på forretningens krav osv.
Når vi leser vår bibel, så er det underlig å merke hvor ofte ordet «Gi akt» ropes ut.
Det er så usigelig meget som den allmektige og allvitende Gud vil at vi mennesker skal gi akt på. Dersom vi mer ga akt på hva han minner oss om, så ville vi også unngå meget ondt her i verden – og i stedet for ha det godt på alle områder.
Vi skal nå i en serie av små artikler peke på en del «Gi akt» fra vår kjære bibelbok. Og må så Gud i sin nåde hjelpe oss til mer å gi akt!
Gi akt på Gud
«Gi akt på meg, mitt folk! Vend øret til meg, du min menighet.» Jes 51,4.
Vi vet at de ugudelige ikke akter på «himmelens Gud», men forakter ham og hyller denne verdens Gud.
Og at «dåren sier i sitt hjerte: Der er ingen Gud.»
Derfor var heller ikke denne oppfordring rettet til den slags folk, men til Guds folk – Guds menighet fordum, og det samme ord lyder til Guds folk og menighet i dag.
Å, at vi som bekjenner oss for å være Guds folk mer måtte gi akt på den evige, allmektige, allvitende og allestedsnærværende Gud.
Gi akt på ham som ingen begynnelse har og ingen ende får; men som er fra evighet og til evighet.
Gi akt på ham som har skalp alt og oppholder alt både i himlene, på jorden og i havet. «For han talte og det skjedde, han bød og det stod der.»
Gi akt på ham som er kongenes konge og herrenes herre, som regjerer og styrer alt både i himmelen og på jorden.
Gi akt på ham som elsker oss med en kjærlighet som overgår all forstand, og som har gjort alt som gjøres kan for menneskenes sanne vel for tid og evighet.
Ja, la oss gi akt på ham, vår frelses Gud.
Gi akt på Guds hånd
«Jeg utrakte min hånd, og ingen ga akt.» Ord 1,24.
Guds hånd er verd å gi akt på, for av den kan vi både lære og oppleve meget.
Intet under at Job sier: «Jeg vil undervise om Guds hånd.»
Guds hånd er kraftig.
David sier: «I din hånd er kraft og velde.»
«Din høyre hånd, o Herre, er herliggjort i kraft. Din høyre hånd, o Herre, knuser fiender.»
Guds hånd frelser.
«Du som med din høyre hånd frelser dem som flyr til deg.» «Se Herrens hånd er ikke for kort til å frelse.»
Guds hånd bevarer.
Derfor kunne Asaf si: «Men jeg blir alltid hos deg, for du har grepet min høyre hånd.»
Og David sier: «Min sjel henger ved deg, din høyre hånd holder meg oppe.»
Guds hånd er kjærlig.
Nehemias hadde opplevd dette. Derfor sier han: «Og jeg fortalte dem om min Guds hånd som var god over meg.»
Ja, «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.»
Hør venn: Har du gitt akt på denne kjærlige og mektige Frelser? Hvis ikke, så gi akt på den just nå og la ham få frelse deg; for «ennå er Guds hånd utrakt til frelse.»
Gi akt på Guds Ord
«O, slekt! Gi akt på Herrens Ord.» Jer 2,31.
En av slektens store farer i dag er denne, at vi har den store tilbøyelighet til mer å gi akt på menneskeord enn Guds ord. Og derfor er vi også kommet opp i så meget mørke, tvil og vanskeligheter.
La oss gå tilbake til ordet – Guds ord.
Hvorfor?
Fordi det er ved dette ord vi frelses. Derfor sier også Herren gjennom profeten: «Bøy deres øre hit og kom til meg! Hør, så skal deres sjel leve.»
Fordi det er alene ved Guds ord at dette nye liv kan ernæres og vokse: «For mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»
«Ved dine ord lever mennesket og ved dem blir alt min ånds liv oppholdt.»
Fordi det er ved å gi akt på Guds ord at vi får fred.
«Gi du ville akte på mine bud! Da skulle din fred være som en flod.»
Fordi Guds ord er også veien ut av mørke og tvil.
«For ditt ord er en lykte for min fot og et lys på min stil»
Måtte det kunne sies om Guds folk i dag som Moses sa om Israel fordum: «Alle dine hellige, de er i din hånd, de ligger for din fot, og de mottar dine ord.»
Gi akt på alt som er sant
«For øvrig, brødre, alt som er sant – gi akt på det.» Fil 4,8.
Vi skal i første hånd gi akt på «sannheten» som er Jesus selv. Men vi skal heller ikke glemme å gi akt på «alt som er sant».
Mon vi ikke trenger en sådan formaning som denne, da vi synes å leve i den tid som er beskrevet i 2.Tim 4. Da skal menneskene ikke tåle den sunne lære – men skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.
Å, hvor mye løgn der spres i vår dager både i skrift og tale.
«Forferdelige og gruelige ting skjer i landet; profetene profeterer løgn og prestene hersker etter deres anvisning og mitt folk vil gjerne ha det således, men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?»
Ja, så sier Herren gjennom profeten Jeremias.
Mon vi ikke nærmer oss den tid da «Gud skal sende menneskene kraftig villfarelse så de tror løgnen, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst?»
Gud hjelpe hver enkelt en som har fått kjærlighet til sannheten, å kjempe for den, om enn det skal koste for kjød og for blod.
Det kostet for Jesus. Han ble korsfestet.
Det kostet for Daniel. Han måtte i løvehulen.
Det kostet for Stefanus. Han ble steinet under sin tale.
Jo, det kostet, men de vant seire, herlige seire, både for seg selv og Guds rike.
Vi skal også seire, fordi:
Vår Gud oss trofast lover
at han hver sjel vil fri,
som her i livet vover
å vandre sannhets sti.
La oss be med David: «Herre, lær meg din vei! Jeg vil vandre i din sannhet.»
Gi akt på det profetiske ord
«Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på, som på et lys som skinner på et mørkt sted.»2.Pet 1,19.
Hvorfor bør vi særlig gi akt på dette ord?
Fordi dagen nærmer seg, da han om hvem det profetiske ord er skrevet, skal komme igjen.
Mange er dessverre meget likegyldige når det gjelder det profetiske ord. Har endog hørt både prester og predikanter har advart folk for å befatte seg dermed, da det er så meget som er uforståelig og så megen villfarelse på det område.
Ja, det er sant. Der er meget som vi ikke forstår, og ingen vil forstå alt i dette liv. For «her forstår vi stykkevis og taler profetisk stykkevis.»
Men allikevel er vi, av Herren, oppmuntrer til å gi akt på det profetiske ord, og en særlig velsignelse er lovet den som det gjør.
«Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som deri er skrevet, for tiden er nær.»
Heldigvis står det ikke at salig er den som forstår alle profetier og alle hemmeligheter, men den som leser, hører og tar vare på det.
La oss derfor ikke være så bange for det profetiske ord, hverken for å lese det, høre det eller forkynne det. Men la oss takke Gud både for det profetiske ord og for Talsmannen, Den Hellige Ånd, som han har sendt oss og som vil veilede oss til hele sannheten - ja, også kunngjøre oss om de tilkommende ting.
La oss også samtidig gi akt på tidenes tegn, både de politiske, de kommersielle, de sosiale, de fysiske (naturkreftene) og de religiøse, men fremfor alt la oss ikke glemme å gi akt på fikentreets utvikling.
Alle disse tegn vil også fortelle oss at han som skal komme er nær for døren.
Han sier selv: «Se, jeg kommer snart.»
