Den eldre delen av Jerusalem er omgitt av en stor mur. Muren med de åtte portene ble bygget på 1500 tallet av den tyrkiske sultanen Suleiman. Den eldste porten er stengt, det porten ut mot Oljeberget i øst, den Gyldne porten.

Dette er det nærmeste stedet en kommer der templet stod og inngangen fører rett inn på tempelområdet. På innsiden av porten kan en tydelig se at området er noe lavere enn hva en får inntrykk av på utsiden. Både muren og porten står på tidligere murer som er bygget og blir noe høyere i terrenget enn hva det var tidligere. Området er i dag kontrollert av araberne. 

Porten har også navnet; Barmhjertighetens port og var en viktig inngang og utgang for det som skjedde i templet.

På Forsoningsdagen, Yom Kippur, ble en av geitebukkene sendt ut i Judea ørkenen via Oljeberget. Her kunne en også se prestene som gjorde tjeneste i forgården. Bibelen forteller også historien om den røde kvigen (4 Mos 19) og porten utgjorde en viktig kommunikasjon mellom prestene på Oljeberget og tempelplassen. Fra Salomos tid var denne porten en hovedport til templet. Etter fangenskapet i Babel, byggen Nehemja Jerusalems murer og sette vakthold ved den Gyldne porten (Neh 3,29). 

Palmesøndagen kom Jesus fra Betania og red på den unge eselfolen inn gjennom porten og inn på tempelplassen. Fra Oljeberget var det lett å se og følge med på inntoget Jesus gjorde til Jerusalem. Alt dette forteller hvor sentral den Gyldne porten var jødene.

Profeten Esekiel har mye omtalte av porten, og det blir fortalt at Herren trekte seg mer og mer bort fra det som skjedde i templet. Herren går til sist ut den Gyldne porten og står på Oljeberget. «Herrens herlighet steg opp fra byen. Den ble stående på det berget som er øst for byen.» Esek 11,23.

Den Gyldne porten har flere ganger vært stengt og åpnet. Muslimene stengte porten i 810, men korsfarerne åpnet den i 1102. Da sultanen av Egypt, Saladin kom, og beseiret korsfarerne, ble porten på nytt stengt, og den endelige forseglingen ble gjort av Suleiman i 1541. Området utenfor ble lagt om til gravsted for araberne. Mye tyder for at dette ble gjort for å hindre Messias sitt komme. Profetiene er tydelige og sier hvem som har reguleringsplanen og vaktholdet for portene i Jerusalem. Herren selv kommer snart, og han skal ikke dryge.

«På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.» Sak 14,4.