Av S.O. Modalsli
«Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Matt 25,6.
Ved midnatt er det mørkest. Da ser man dårlig. Og da vil man gjerne sove.
Nå ser det svært mørkt ut i verden, og det mørkner stadig. Krigen raser vildere og galnere. Fra dypet, fra luften, fra millioner av mordredskap spyr man ut død og ødeleggelse over hverandre. Før ukjente krigsmidler som drepende kjemikalier og gassarter brukes. Flere og flere slutter seg til og løper inn i dette brennende bål.
Troende ledende menn tilhørende de to sterkeste fiendemakter, råder bestemt til å gå med i krigen, for de har rett begge to. Sett fra hver sin side, de har aldeles rett begge to. Så det er en hellig krig. De ser ikke bedre.
Så mørkt er det nå.
Hedningen taler med misjonæren om krigen: De gode (de hellige) er da ikke med og sloss? Jo, de er da med de også!
Og her hjemme har vantro falsk lærdom, partisyke, materialisme, utukt, drikk, skilsmisse og synd i alle skikkelser gjort det meget mørkt. De kristne tåler det. Så mørkt er det.
Nå vil vi så gjerne sove.
O, Gud forbarme deg, vi vil sove! Gassartene fra helvete virker søvndyssende: Jesus skulle være kommet så lenge. Hvor blir det av hans forjettelse? (2.Pet 3,4.) Så slår man seg til ro. Troens inderlige bønneliv med Jesus stilner av. Guds Ord som lykte for foten og lys på stien har man nesten ikke bruk for. Tiden man bruker til å gi sjelen mat av Ordet er forsvinnende. Man vil sove. Ånden vekker. Man prøver å holde øyet åpent, men lampen ble så dunkel og i søvn han falt, bare fordi han ikke ville ofre alt.
Så taler mange i søvne. Man kan høre forskjellen: Å baktale er å tale i søvne. Og mange går i søvne. Landet er oppfylt søvngjengere. Man kan se forskjellen: De våkne løper på banen for å få klenodiet. (Fil 3,14.) Kan det sies at du løper? Kanskje løp du engang godt. Men hva har nå stanset deg? De søvnige går neddysset i lyst til den nærværende verden som frister hjertet til seg. Eller av sorg for næring, så det blir tungt å komme frem. Eller man fristes inn i synd man ikke vil gi opp. Og da sovner man snart. Og går ut i noe som alle ser ikke er en våken manns gange.
Så visst som det nå er mørkt og nærmer seg midnatt, er vi alle i en meget stor fare for å sovne.
Ikke bare de dårlige – nei, også de kloke jomfruer sovnet inn ved midnatt. (V.5.)
Jesus sier: Ved midnatt. Betenk at ved midnatt skjedde anskriket: Se, brudgommen kommer!
Skulle Den Hellige Ånd få gjøre det under, at de søvnige våknet og kom i nød over den farlige tilstand – og gikk til ham selv, før det ble for sent. Så vi kunne få olje i karet.
Å, gå ikke til de andre for å få olje. Man har aldri fått og vil aldri få olje av dem. Det hører mørke natt til å be: Gi oss av deres! De har bare til seg selv.
Nei, skynd deg til Jesus selv! I sin kjærlighet lenges han etter å fylle ditt kar fra sitt hjertes evige kildevell. Da kan du bli rede og bli lukket inn i brudehuset.
Den, som ingen penger har, kom og kjøp uten penger og uten betaling. Jes 55,1.
