Av Adolf Bjerkreim
«Ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?» Joh 16,5
Jesus var nå like ved å forlate verden. Dette omtalte han også ved flere anledninger. Men hvor han da skulle gå hen, syntes ingen å ha særlig interesse for. Selv disiplene la liten brett på dette, og dette bebreider han dem og sier: «Ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?»
Dette er ganske naturlig. For her gis nemlig ikke noe viktigere spørsmål enn spørsmålet om hvor et menneske går hen når livet her avsluttes.
La oss nå for et øyeblikk ikke hefte oss ved Jesu bortgang fra verden, men stille spørsmålet til oss selv:
Hvor går jeg hen?
Hvor går du hen?
Du blir ikke alltid her. Når du har levd dine 20 – 30 – 40 – 50 – 60 – 70 år, må du herfra. Men hva så? Hvor går du da?
Ganske visst bærer det inn i evigheten. – Men hvor?
Hvor går du hen?
Dette spørsmål er langt mer alvorlig enn spørsmålet om hvor du skal tilbringe resten av ditt nærværende liv.
De aller fleste av oss viser stor flid for å sikre oss en god fremtid i verden. Det er godt og vel. Men hvor lenge varer det? Livet flyr jo så uhyggelig fort. Før vi vet av, er våre tilmålte år slutt. Våre bortilende år her er bare reisetiden til den evighet som skal vare ved. Når vi da strever så sårt for å sikre oss et godt hjem for dette korte jordeliv, hvor meget mer burde vi ikke da sørge for hvor vi skal tilbringe evigheten!
Hvor går du hen?
Vær endelig klar over at det går an å vite hvor vi skal bo i evighet. Jesus visste det. Han sa: «Jeg går til Faderen.» Alle Guds barn vet det. Johannes sier: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet.» Og Paulus skriver: «Vi vet at om vårt jordiske hyttes hus brytes ned, så har vi en bygning av Gud evig i himlene.»
Vet du det?
Hvis ikke, så husk på at det er her i tiden det avgjøres hvor du skal bo i evigheten. Tenk bare på hva Jesus sa om den rike mann og det befestede svelg!
Det er du selv som avgjør din evige skjebne.
Ingen andre kan bestemme for deg. Valget er ditt eget, og valget har du når Gud kaller deg.
Når du er deg bevisst at Guds Ånd kaller deg, er ansvaret ditt. Da gjør Gud seg ansvarsløs for din sjel.
Den alvorligste stund i ditt liv er derfor ikke når du dør, men da når du vet at Gud kaller deg.
I en slik stund avgjør du selv hvor du skal tilbringe evigheten!
Har du en slik stund nå? Om du da viser dette kall fra deg, har du så noe garanti for at Gud gir deg flere kall?
Nei, du har ikke. Vær derfor vis og overgi deg til Jesus i dag.
