Av Eivind Flå
Salme 138,8: ”Herren vil fullføre sin gjerning for meg.”
Jer 7,8: ”Se, dere fester lit til løgnaktige ord – til ingen nytte.”
I mai 2013 besøkte jeg Roma. Blant attraksjonene jeg opplevde, var Lateran-palasset og Lateran-kirken. Som nærmeste nabo til denne Romas domkirke finner du ”Scala Santa”, eller ”de hellige trapper”. I følge tradisjonen kommer disse 28 berømte trappetrinnene opprinnelig fra Antoniaborgen i Jerusalem.
I forkant av Reformasjonen besøkte Martin Luther ”Scala Santa” i 1511. I sin fromhet krøp han opp trinn for trinn på sine knær. Halvveis reiste han seg plutselig opp, og gikk ned igjen. Luther har fortalt at det slo ned i ham: Tenk om det ikke er sant at dette gir syndsforlatelse! Luthers store aha-opplevelse, og Reformasjonens bakteppe, var å finne på en helt annen vei, nemlig i gjenoppdagelsen av evangeliet. Rom 1,17 ble en nøkkel til forståelse: ”For i det [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.” Rettferdiggjørelse ved tro alene, det er hva den kristne tro står og faller med. I Rom 3,28 slås det fast: ”Vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.” 31. oktober 1517 slo Luther opp sine berømte 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg. I tese 32 skriver han: ”De som tror de kan være sikre på sin frelse fordi de har kjøpt avlatsbrev, vil bli evig fordømt sammen med dem som lærte dette.” Luther fikk nåde til å se i en annen retning. Han talte om ”Skriften alene”, ”Troen alene”, ”Nåden alene”. I sin sjelekamp, der det store spørsmålet var: ”Hvordan kan jeg finne en nådig Gud?”, fikk han et levende møte med Jesus som vår stedfortreder. Luther sa det slik: ”Da Gud sendte sin kjære Sønn inn i verden, la han alle menneskers synd på ham og sa: Vær fornekteren Peter, vær forfølgeren, spotteren og voldsmannen Paulus, vær ekteskapsbryteren David, vær synderen som spiste frukten i paradiset, vær røveren på korset – kort og godt: Vær alle menneskers person, vær den som har gjort alle menneskers synder, og se til at du betaler og gjør fyldes for dem.”
Fortsatt tar folk seg opp ”Scala Santa” på sine knær. Hele dagen er det folk i trappen. En av de mest berømte som har foretatt denne øvelsen, er pave Pius 9. Det henger et stort bilde av ham i bunnen av trappen. Men det er ikke bare i Roma at det krypes. I Portugal var jeg vitne til oppriktige sjeler som krøp flere hundre meter på sine knær i et av de mest berømte katolske pilegrimsmål, Fátima. Visstnok skal tre barn ha møtt jomfru Maria her på mystisk vis. Like fullt, også i Fátima er fromhetsøvelsene til ingen nytte.
I Bibelen finner du ingen oppfordring om å be til jomfru Maria. Riktignok omtales hun som en stor og unik kvinne, men det er bare én person som skal påkalles for å bli frelst, nemlig Jomfrusønnen! Det finnes ingen trapp til himmelen gjennom botsøvelser, avlat, bønner over rosenkranser, helgener og Maria-dyrkelse. Det er alt sammen til ingen nytte.Det finnes likevel en vei å gå. Det som er umulig for oss, er nemlig mulig for Gud. Gud gjorde det umulige mulig ved å sende sin enbårne Sønn inn i vår verden. Som vår stedfortreder døde han på Golgata kors. Den korsfestede og oppstandne Herre og Frelser er vårt eneste håp. I Apg 4,12 sies det om ham: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.” Og i 1Tim 2,5 leser vi: ”Det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.”
Amelia Matilda Hull formulerte det slik i 1860: ”Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt, det er blodet som frelser deg nu. For all verden det rant, og det taler for deg: Det er fred mellom deg og din Gud.”
